Sommer og ferie!

image

Det er sommer og det er ferie. Endelig! Høsten var for travel, og våren like så, men alt er nå historie og gutta og jeg er på vestlandet. Pappen er igjen hjemme med kaninene og jobber, og ser til at innkjørselen blir hellelagt slik han ønsker og har stadig kontakt med en tålmodig entrepenør.

Jeg og gutta spiser is. Vi har fisket og spilt stangtennis. Vi har hatt late morgener, og med lyse kvelder. Vi har kasta terning og trukket kort, lest bøker og ledd av gode filmer. Og nå er det snart slutt for den første ferieuken av mange. I morgen går turen hjem til huset og besøk fra familien i Danmark og ikke minst Lille E er ikke så liten lenger; på mandag blir han 6 år.

image

Aktiv symaksin

Siden sist har jeg også forsøkt meg mer på symaskinen. Jeg har holdt meg unna store og vanskelige prosjekter, og heller gitt meg i kast med noe mindre og overkommelig. Tre erteposer til lek i hagen, en leke-Dino til nydelige, lille fetter K og en buff til kalde unger i snøen har det blitt. Symaskinen har gitt mersmak, og siden det er en måned til sommerferie har jeg handlet inn til nye prosjekter.

 

page

Med vår kommer håp

Noen ganger har man en intensjon om  å skulle starte opp igjen noe, men så går det ikke helt som man ønsket. Slik er det med meg og bloggen. Jeg hadde et ønske om å blogge igjen, men så fikk jeg det liksom ikke helt til. Derfor prøver jeg igjen.

Etter å ha fått kluteboken til Bittami av Strikketrollet, så fikk bomullsgarnet i lageret mye å gå på. Ut av noen litt kjipe nøster ble det flotte kluter. Vet ikke helt om jeg skal gi de bort, eller bruke dem selv. Man kan da aldri få nok strikkekluter? Mønsteret er i alle fall «Stripete vårdrøm», og garnet er rett og slett tuva.

image_medium2

 

Årets første

Nytt år og nye prosjekt. Strikkelysten har vendt tilbake, og det er jeg glad for, og med økende strikkelyst kommer også flere prosjekter i køen. Det er mye jeg vil strikke, og spennende mønstre jeg vil utforske.
Årets første av pinnene ble sokkene fra Drops. En venninne i Fredriksberg (Kbh) ønsket seg sokker. Hva annet kan man gjøre enn å oppfylle ønsket? Disse gikk fort, men ikke gæli å få unna, på pinne 3,5. Og mottakeren tok dem på med en gang. Det er vel et godt tegn?

sokk

Lenge siden sist…

ff

Nå er det lenge siden sist jeg har lagt noe ut her. Høsten har vært så altfor travel og ting har gått i ett. Jeg har strikket, men energien og lysten til å ta bilder og legge ut har ikke vært tilstede. Julen er over for nå, og vi har entret et nytt år, 2015, og derfor vil jeg forsøke å komme i gang med bloggingen igjen. Jeg liker å strikke, jeg liker å ta bilder, og jeg liker å skrive, så da får vi se om jeg klarer å kombinere det i 2015

Et lilla øyeblikk

sjal_lilla_medium

I høst skal en riktig god venninne av min svigermor fylle rundt tall. Hun har vært tilstede i mitt liv siden jeg flyttet sammen med Mannen i Heimen, både da Store M besøkte Danmark for første gang, til Lille Es ankomst i denne verden, da vi giftet oss. Jeg er blitt veldig begeistret for henne, og derfor syntes jeg at hun fortjente et hjemmestrikket, stort sjal i bursdagsgave. Ekstra stas er det at hun vet å verdsette håndstrikkete gaver.

Hun er en vever, liten dame, og da er det godt med et sjal i stor størrelse, som kan varme henne når hun steller i hagen, eller leser en god bok.
Mønsteret heter «Eyeblink», velskrevet og enkelt, og med en søt lace-detalje. Garnet fikk jeg av en venninne og er av type ukjent ullgarn, men det fungerte godt til sjal.

Gaven er pakket inn, og ligger i Århus hos min svigermor, som tar den med til den store feiringen. Jeg håper det blir brukt mye, slik at jeg om noen år må strikke et nytt sjal til henne igjen.

Da selger jeg unna litt…

Siden garnlageret begynner å vokse meg over hodet, selger jeg unna litt garn.
Jeg sender gjerne, men da kommer porto i tillegg.
• Highland Handmades, sugar maple sock, farge: The green party 1oo gram – 110 kr.
• Socks that rocks lightweight, farge: blue heaven 100 gram – 130 kr.
• Knit picks Wool of the Andes Hand Dyed, farge: Island Breeze – 200 gram – 130 kr
• Knit picks Stroll, handpainted, farge: Tea Party – 100 gram – 70 kr
• Piratenwolle sock, farge 278 – 100 gram – 80 kr.
• Wollemeise twin, farge: Sabrina – 150 gram – 150 kr.
• Tulliver Socks handmade Berlin, farge 01 – 100 gram – 90 kr.
• Dale garn alpakka, farge 0062 beige – 10 nøster – 300 kr
• Evilla art yarn 8/2, farge a-84 – 210 gram – 140 kr.
• Evilla art yarn 4/4, farge a-52 – 295 gram – 200 kr.

ss1

ss2

ss3

En fisker verdig

Selv om det er midt på sommeren, og termostaten viser 32, sola steiker og unger bader i sjøen, må man tenke på en kald vinter. Iallfall jeg. Jeg har et ønske om at i år! I år skal jeg være forberedt og klar for en kald vinter. Mor skal ha strikket alle genserne til guttene som de trenger, alle sokkene de burde ha, og vottene som kommer til å bli borte.

fisker1

Da jeg kom over et tilbud på sulka DSA i flotte grønnfarger, fant jeg ut at dette må bli genser til gutta boys. Kombinasjonen alpakka og silke kan ikke slå feil hos gutter som klør. Etter et kjapt søk på ravelry fant jeg en genser jeg lenge har hatt i køen min: Fisherman’s sweater.

fisker3

Genseren er strikket på tykke pinner, oven fra og ned, som gjøre den lett å tilpasse enhver kid. Store M og lille E fikk hver sin, dog er det bare Store M som var villig til å posere for mammaen (godt bestukket av is).

fisker2

Den har allerede vært brukt litt nå som fargene skifter fra grønt til rød. Nå mangler jeg bare tynne ullgensere, flere sokker, flere votter, og en ullbukse. Puh. Godt jeg har et stort garnlager.

Feriemodus

Selvom det er sommer, og første del av ferien tilbringes på Vestlandet, blir det tid til strikking. I dag har jeg og gutta tilbrakt dagen i fjæra. Mammaen har til og med vært med å bade! Trass i ferietid og vann, har strikketøyet vært med; Bittamis klut: Bird cherry- min favoritt 🙂

20140713-223536-81336027.jpg

Klute-bonanza

Favorittene på kjøkkenet hos oss er de gode, hjemmestrikkete klutene i bomull. Når vi har besøk ser jeg litt øyerulling og øyenbryn som går litt opp, og jeg skjønner at de tenker at “går det an å være sååå nerdete at man strikker sine egne kluter?!”

019

 

Og ja, man kan være så nerdete. Jeg er det. Men det er ikke årsaken til at kjøkkenet kun består av strikkete kluter i forskjellige farger. For de som aldri har forsøkt å bruke hjemmestrikkete kluter vet ikke hva de går glipp av; god sugeevne, fantastiske farger og flotte mønstre som er en brudekjole verdig.

 

021

 

Ikke nok med det, men de er morsomme å strikke. Bitta Mikkelborg er en fantastisk designer, som også utgir mønstrene sine på norsk. Hun er kreativ og spennende, og de som har gleden av å følge henne på Facebook, vet også at hun er hjelpsom og deler mer enn gjerne mønstrene på sine fantastiske kluter med et strikkeelskende publikum.

 

022

 

Hun har i sommer lagt ut flere gratismønstre på disse klutene på facebooksiden sin. Her ligger de fra fjorårets knitalong, og klutene jeg har lagt ut i denne posten er derfra, både “symre”, “bird Cherry (hegg)” og “white Birch” kan man finne der. Klutene er strikket på pinne 3, og litt forskjellige bomullsgarn som passer, slik som mandaring petit, mandarin merdi og petunia. Jeg har hørt at safran fra Drops også er fantastisk til dette, så jeg vurderer å snike med noen nøster fra sommersalget deres.

 

023

Skal det være en lue?

Mai og juni er vel de to månedene i året jeg jobber mest. I år er jeg både muntlig sensor og skriftlig sensor, så fritid blir det ikke så mye av. Derfor er det viktig å ha noen kjappe prosjekter som går fort unna og viser raskt fremgang, når rettebunkene virker uendelige.

Lille E har igjen vært modell, siden jeg ikke har så mange rosa 4 åringer hengende rundt oss.

 

IMG_9908

Denne lua heter Beamish, og er designet av Woolly Wormhead, nok en favorittdesigner. Jeg har strikket denne lua flere ganger før, og den er enkel i sin konstruksjon og mulighetene for å pimpe den opp med knapper og andre ting er mange. Pinne 3,5 mm og garn i rett tykkelse. Perfekt om man har litt liggende her og der 🙂

 

IMG_9922

Den andre luen jeg har strikket, på samme pinner og samme type garn er Little Scallops, en søt, liten barnelue designet av svensken Maria Carlander. Her er det egentlig fantasien, og restegarnet som setter stopper for hvordan man ønsker å utforme luen.

Disse to i hvit og rosa er selvsagt ikke til mine gutter, men de blir puttet i gavehaugen. Utover er det noen jenter som har bursdag, og da kan disse kanskje brukes. Vi får se 🙂

Hurra for 17 mai!

 

IMG_9727

Gratulerer så mye med dagen alle sammen! Her i huset har gutta gledet seg lenge til denne dagen. I barnehage og skolen har det vært det store samtaleemnet de siste ukene, og ikke minst så fikk de en forsmak på den store dagen den 16 mai. Dessverre fikk Lille E feber, og måtte holde seg hjemme i dag. Hva gjør man ikke for å være frisk til tvilling-fetternes barnedåp i morgen?

Store M fikk gå i tog og mormor og jeg fulgte ivrig med, mens bestefar og pappaen var igjen hjemme, og forberedte god middag. Til dessert var det ostekake- en av mine favoritter:

IMG_9755

Den lages i porsjoner, og oppskriften er her:

Det du trenger er:

1/2 pk Degestive kjeks (kan bruke andre også)

150g smør

1 bk kremfløte

1 pk philadelphia ost

3 dl melis

1 pk friske bær, gjerne flere typer l

itt hvitsjokolade

litt frisk mynte

 

Hodebry

Hva gjør man når minstemann sier at “det kløøøøøør” når mor forsøker å trekke en hjemmestrikket genser nedover hodet på ham? En genser mormor har brukt lang tid på, og som er strikket i nydelig blanding av alpakka og merinoull. Eller når mor har strikket en hals i ren alpakka, eller når sokkene i superwash kommer like fort av som på, fordi det “kløøøøør”. Jo, man forsøker å finne en utvei, slik at mor fortsatt kan strikke til poden, samtidig som hun rister på hodet og lurer på hvordan to barn kan være så forskjellige; Store M har ren ull på kauni og let loopi rett på kroppen, mens Lille E klarer ikke en alpakkagenser til tross for undergenser.

IMG_2664

Slikt kan en strikker miste skjønnhetssøvnen av, og ikke minst få grå hår. Men siden jeg har stort garnlager av forskjellige farger og varianter, var det bare å begynne på toppen og arbeide seg nedover; hvilke garn kunne han ha inntil halsen uten at det klødde, og hvilke gikk ikke?

Foreløpig har vi endt på to garntyper; merino ekstra fine fra Drops, og Happy Camper fra Fibernymph dyeworks (med det kule og treffende slagordet “everday is a good day to dye”) Sistnevnte er dyrt og må importeres fra USA, men det første alternativet er lett å få tak i til en billig penge.

IMG_2666

Oppskriften til genseren har jeg fra denne utrolige flotte boka. Her er det mange  og klassiske modeller for oss som liker å mimre og titte tilbake på den tiden hvor barn kunne ha brune gensere og gule buker, pyntet med røde sko, uansett kjønn. Eneste modifikasjon jeg har gjort er å strikke genseren lengre (for Lille E er av den lange og slanke typen som foretrekker agurk fremfor en saftig biff), og jeg droppet den lange halsen.

Genseren ble godt mottatt, og han smilte fra øre til øre, “Den kløøøøør jo ikke, mamma!” Selv om han hadde innvendinger på at det burde ha vært mer grønt i den…..

Høyt henger de…

Nok et par sokker er glidd av pinnene. Denne ganger var det et eldgammel nøste med opal som ble strikket opp. Jeg har hele tiden hatt en forestilling om at dette garnet vill ha små, tynne striper i fargeskiftene sine, men den gang ei. Etter å ha begynt fra tåen og opp (som er blitt min favorittmetode, standaroppskriften jeg følger kan du finne her), så jeg fort at dette ikke kom til  bli som planlagt. Jeg tok med meg sokkene som lignet et Aulie-maleri (ingen fan av henne akkurat), da jeg skulle møte en annen god strikkevenninne og studievenninne. Hun hadde det glimrende forslaget om en god oppskrift som ville passe til dette garnet. Valget falt på twilight. Jeg synes at resultatet ble bedre enn forventet.  Disse havner nok i gavehaugen, for hjemmestrikkete sokker i tynt ullgarn kan alltid brukes 😉

IMG_2668

Strikkefasthet…

Strikkefasthet er noe som kan diskuteres opp og i mente. Skal man strikke prøvelapp? Eller ikke? Jeg er ofte litt tøff i trynet og tenker at “prøvelap er for pyser”. Og det jeg brent meg på mang en gang. Selv om jeg er lærer, lærer jeg aldri selv. Det tar ikke såå lang tid å lage en, og fordelen, tja da slipper man kanskje å rekke opp, eller få plagg som er altfor store, eller altfor små.  Det er ikke bare meg som har diskutert dette med strikkefasthet, Pinneguri har intervjuet Merete Monstermønster i sin podcast nettopp dette med strikkefasthet.

Så til min historie. I november fikk jeg av en riktig god venninne en stor pose med let loopi-garn hun en gang hadde kjøpt for å strikke en genser, eller to. Ikke likte hun garnet, og det ble stappet ned i en pose og lagt vekk. Da jeg skulle hjelpe henne å rydde i lageret, ville hun kaste hele posen. Siden jeg visste at Let loopi blir nydelig og mykt bare det får bad i milo, grep jeg hele posen til meg, og tviholdt på den. Resultatet ble at alle nøstene fikk en ny adresse.

 

P1090356

 

Først ble garnet brukt til en genser til meg selv, designet av Ysolda Teague. Genseren har jeg brukt mye, og fått mye skryt for. Jippi! Men esken med let loopi garn var ennå ikke tom, og siden Store E ikke har store motforestillinger mot garn i ren ull (hos lille E klør til og med alpakka), tenkte jeg at selvsagt måtte han og få en genser. Valget falt på et orginalt mønster fra Istex, Afmæli. Og jeg fant garn og pinner og strikket i vei. Da jeg kom oppover bolen syntes jeg at den så litt vid ut, men “jaja, da har han noe å vokse i”. Armene på bolen, og jeg følte at kanskje var dette noe i største laget, men ga jeg opp? Neida. “Fint, da passer den til neste år også.” Store M ymtet flere ganger om at den nok var litt stor, at denne heller ville passe mormor, men mor lukket ørene, smilte stivt og strikket videre. “Prøvelapper er for pyser”.  Endelig kunne jeg med stolthet felle av, bade den i milo og prøve den på guttungen. Dessverre hadde han rett; den var altfor stor, ikke bare sånn” den er litt lang i armene”, men mer type “drukne i”. Jeg kunne ikke noe annet enn å innse at “prøvelapp er for tøffinger” og brette genseren sammen og legge den i skapet. Om fire år passer den kanskje.