“Skyggelandet” av Tom Egeland

“Skyggelandet” av Tom Egeland er en litt annerledes triller/krimbok en det man vanligvis leser. Her er det ingen kriminaldetektiv eller politi, opplagt mord eller en skurk som skal fanges. Derimot krever romanen at man har et åpent sinn, og at man ikke ser tilværelsens nyanser i bare svart og hvitt, at det faktisk kan være mer mellom himmel og jord, enn det sanselige. Forfatteren selv mener han skriver i gotersjangeren, på lik linje med Bram Stokers “Dracula” og lignende romaner (dette kan du lese mer i etterordet av romanen).

Men tilbake til litt om innholdet. Romanen handler om et ektepar, hvor hun er fotograf med en utsvendende fortid, og hvor han er dypt interessert i folkeeventyr og sagn, og er forsker på området. De bor på den riktige siden av Oslo, og har fått en mystisk leieboer, Viggo. Viggo er ikke som andre unge gutter på 19 år. Han behandles for sine mentale “lidelser” av farens kamerat Wolf. Faren til Viggo er død, men han har ikke forlatt denne verden.

Boken er intenst og spennende, men selvom den er en triller, krever det at man kan lese mellom linjene. Forfatteren skriver godt og velformulert, det er få platte klisjeer. Jeg likte boken riktig godt, og koste meg med den fra første side. Den tilhører kategoriern “bøker man ikke kan legge fra seg” så på et par kvelden var den fortært. Jeg har lyst til å lese flere av Egelands bøker, hvis det viser seg å være like gode som denne.

God leselyst!