Litt nytt garn

garn.jpg

Selvom sommeren stort sett har bestått av pakking, flytting og oppussing, har vi fått tid itl en kjapp uke i Danmark. Som alltid måtte jeg innom både Sys Fredens og Garnlageret, og jeg endte opp med disse nøstene. Har litt planer for det grønne garnet, men Kunai-garnet er jeg litt usikker på. Kanskje blir det et godt vintersjal til a mor?

Litt pludder

Så er vi endelig i hus! Flyttingen gikk heldigvis rimlig kjapt og greit, takket være effektive svigeforeldre og velvillige selgere. Oppussingen ble også gjort i en “fei”, grunnet god hjelp fra samboers og mitt opphav. Det gikk ikke så smertefritt som vi hadde tenkt, for det viste seg å være mer under brystpanel og tapet enn det vi hadde regnet med. Blant annet et innebygget skap i veggen, hvor det var litt veg-utenpå-vegg-skap, som måtte ned, før vi kunne ta frem malekosten. Men etter at stue/spisekrok, arvingens soverom og vårt soverom ble tatt, var vi meget fornøyde. Har også malt litt møbler også, så nå legger vi bort malekostene for en stund. Litt før og etter- bilder kommer senere.
I dag tar vi litt sommerferie, før samboer begynner i ny jobb på onsdag. I dag går turen til Amadeus dyrepark, hvis været holder seg. Matkurven er i allefall smurt!

Litt sommerferiestrikk

genser1

genser

Så har jeg vært på en liten ferietur til DK og storkost meg. Måtte selvsagt innom Sys Fredens butikk “Fandango”, hvor jeg kjøpte oppskriften, garn og pinner til den blå genseren. Den er strikket på pinne 10 og i naturull, så den er utrolig myk og god. Håper den varmer junior utover høsten.

Mitt andre faste stopp var selvagt “Garnlageret” hvor jeg endte opp med diverse merinoull nøster og et noe flott, vakkert regnfarget ullgarn som skal bli et skjerf, en gang i tiden. Som alltid fikk jeg gode råd på kjøpet.

Den blå og oransje genseren strikket jeg på vei til DK, og mønsteret er etter mitt eget hode, men garnet er silke alpaca fra Drops, strikket på pinne 5. Meget fornøyd med kvaliteten på garnet, så jeg kommer nok til å prøve dette mer.

Litt fargerprøver til huset

prøver

I min iver etter å flytte og pusse opp ny kåk, slik vi vil ha det, har vi tråle gjennom x antall interiørmagasiner, interiørbutikkr og endte opp med bunker på bunker med fargekart og tapetprøver. Etter en lang kveld og en flaske vin, kom jeg og sambobambo frem til noen løsninger og kombinasjoner vi begge var enige i.
prøver
Dette er fargene til junior sitt rom. Han skal ha lyse vegger, og klesskapet som står der skal males, samnt fire frittstående hyller i de to friske fargene her. Jeg måtte bruke photoshop til å justere fargene, siden de ikke ble heeelt som de skulle etter at jeg brukte scanneren. For å se det nøyaktige resultatet, må dere nok komme på besøk 😉

Huskjøp og sånn

Så ble det da endelig hus på oss! Jeg trodde jeg måtte vente langt og lenge, før drømmehuset skulle komme, men i løpet av fire kjappe dager, var samboers jobb, lån og hus i boks. Det går med andre ord fort i svingene for oss for tiden. Dagen i dag har vi brukt til å tråle alle møbler og interiørbutikker på kryss og tvers, på jakt etter fargeprøver, fete møbler og spennende tapeter. Kjempe morsomt og også fryktelig slitsomt. Nå sitter vi og prøver å se hva som kan passe sammen, av dagens fangst. Tror vi endelig begynner å få et begrep om hva det er vi vil ha. Og bra er det. Tiden går fort til vi skal ta over huset, og innen den tid skal vi på feire i en snau uke. Og så skal det pakkes. Milde honningkake, hvem ante at vi har samlet på så mye skrot?! Og hvor i all verden skal vi putte alle dubbedittene vi ikke kan klare oss uten, men som vi ikke kommer til å savne? Jeg håper virkelig vi kommer i havn med denne pakkingen, selvom leiligheten likner et lite jordskred akkurat nå.

Nå må jeg tilbake til fargekart og tapetprøver, og håper vi klarer å løse dette kryssorde av fargekoder og matchende strukturer…!

Bolero i hvit mohair med heklekant

bolero

Da har jeg endelig strikket noe til meg selv. Det ble en bolero i hvit sølvaktig mohairgarn, som er utrolig mykt! Mønsteret har jeg hentet fra Sandnes. Jeg vet ikke helt om jeg er så fornøyd med passformen, men har jo bare brukt den en gang i et bryllup, men fra sikre kilder( les:Strikketrollet), blir den bedre i passformen etterhvert. Det håper jeg, for jeg synes den er skikkelig lekker på, selvom det ikke synes så godt på disse bildene. Beklager rotet i bakgrunnen, men det er grunnet vår flytte og nedpakkingsaktivitet.

Mine første babybooties!

booties

Her har jeg laget mine første babybooties. Mønsteret er hentet fra Regias sokkehefte “Journal”. Jeg har brukt midsummernightgarnet fra Mauds garn. Synes passformen ble fin, og de er kjempesøte! Disse skal bli en liten visitgave til en søt liten jente som kom forrige mandag.

“Berlinerpoplene” Anne B. Ragde

bok

Da har jeg også blitt introdusert for Anne B Ragdes litterære verden. Og den var bedre enn forventet. Heldigvis. Jeg kastet meg ut i ”Berlinerpoplene” og hadde vel egentlig forventet en roman i husmorpornosjangeren, hvor fyldige og løsslupne bondetøser ruller rundt i høyet med selveste odelsgutten på gården, for så å bli gravid..
Men den gang ei. I stedet for bonderomantikk, møtte jeg en verden bestående av stae menn, homofile brødre og fødeklare griser. Ragde skrur klokken tilbake i tid, hvor man ikke måtte leve i nuet fordi noen forventet effektivitet, fordi jeg fortjente det. Her møter man en verden hvor det glasserte ytre ikke er det viktige, men de mellommenneskelige relasjonene. Hvorfor mor er så beinhard som hun er, hvorfor faren bare går rundt som en vims, alt har en grunn, og det blir avdekket etter hvert som man leser. Boken minner litt om en løk, hvor etter hvert blad kommer man litt nærmere kjernen. Dette var en såpass hyggelig og positiv opplevelse, så jeg har planer om å gi meg i kast med roman nr 2, Eremittkrepsene. Håper jeg blir like engasjert da også.

“Nobels testamente” Liza Marklund

bok

Dette er den siste boken til Liza Marklund om journalisten Annika Bengtzon. Nok en gang er det en krimsak som skal løses, og Flittiglise hjelper sin venn Q i politiet med å finne de riktige svarene. Nobels testamentet (som tittelen tilsier) har selvsagt en stor betydning for handlingen i romanen.
Jeg synes boken var spennende, men jeg ble meget skuffet over slutten (skal ikke røpe noe her, men bare nevne at jeg MÅ ha neste bok med en gang den kommer ut…). I denne romanen får vi også se mer til Annikas hjemmeliv, og hennes forhold til ektemannen Thomas, som ikke er like rosenrødt som jeg trodde. Hun klarer faktisk å engasjere meg, og det skjer ikke ofte når jeg leser krim. Jeg føler med hovedpersonen, og jeg kjenner hennes frustrasjon og irritasjon over en ektemann som ikke er tilstede mentalt, verken for henne eller barna. Jeg håper neste bok om denne jernkvinnen blir like bra og like spennende og like frustrerende. Tommelen opp for madame Marklund!

Endelig, rillestrikk-jakka ferdig!

jakke

Etter mange, mange timer med tynne pinner og tynt garn, er jakken blitt ferdig. Elsker fargene og fasongen på den. Den er nok i største laget ennå, men jeg pakker den ned nå, når vi skal på tur ; Tenkte den kanskje skulle brukes på 17 mai… Har valgt å sette på hekter i steden for kanpper og snorer, fordi jeg synes den ikke er så fin med knapper, og snorerne blir mer leketøy for arvingen.
Den tok som sagt mye tid, men jeg synes den var verdt det. Har lyst til å prøve meg på en genservariant i samme stil, har til og med kjøpt inn garn, MEEEEEN, erfaringen tilsier at jeg setter den planen litt på hold.

Et must for enhver barnefamilie

Disse to små heftene til en halvtredser stykke (50 kr stk) fra Sys Fredens på forlaget Klematis, er et must for alle strikkende mødre rundt omkring. De innholder flotte og enkle grunnmønstre til baby og barneplagg, og de oppmuntrer en også til å selv prøve ut egne variantene av grunnoppskriftene. Boken med barnetøy fikk jeg av min svigemor i helgen. Når vi i påsken igjen kommer til Århus, må jeg nok innom hennes butikk Fandango (se link på siden her) og raske med meg litt av det flotte garnutvaglet hun har der. Dessuten har hun studierabatt, så det er jammen bra samboeren fortsatt er student.

Strikkebøker

“Engelen på det syvende trinn” Frank McCourt

Frank McCourt er en forfatter jeg har sett i bokhyllene lenge, men ikke lest en eneste side av. Dette var helt til jeg var på vinterferie med familien. Min far hadde kjøpt den, og lurte på om jeg ville ha ”en engel på syvende trinn”. ”Jaja”, tenkte jeg, ”jeg kan da alltids lese litt i den, for å ikke virke for avvisende.” Så begynte min ferd inn i McCourts barndom. Med hans enorme fortellerglede og levende språk, drar han leseren inn i sin historie, og man blir grepet av den. Han presser deg til ta et standpunkt, for man kan ikke lese en slik roman med likegyldighet. Man blir nødt til å engasjere seg, og gjøre seg opp en mening

Dette er første roman i en triologi. Selv om bøkene er McCourts selvbiografi, skriver han levende. Han tar oss med til Irland, til alkoholisme, til fattigdom, til nedverdigelse, til å være nederst på rangstigen, hvor alt bare virker håpløs og hvor man lever fra hånd til munn. Man blir beveget og rørt av personene i boken, og han viser hele menneskets sider, både gode og dårlige.

Det er ikke ofte jeg gråter fordi jeg ser en film men en trist slutt ellers leser noe som rører meg langt inn i ryggraden, men denne romanen har endret det. Jeg måtte legge den fra meg flere ganger, for jeg visste ikke om jeg ville klare å fullføre den. Den er rå og brutal, hvor alt av dikkedarer er skåret vekk, og man står tilbake med råmateriale som får den hardeste arbeidskar til å bli litt fuktig i øyekroken. Jeg gråt fordi barna er, uskyldig i den situasjonen de blir født inn i, og at det er svært lite de kan gjøre med den. Jeg gråt fordi jeg ble sint på McCourt for at han kunne fortelle om sine søskens dødsfall på en så lite innpakket måte han gjør det på, fordi man får slengt realiteten midt i ansiktet. Jeg gråt fordi jeg ble frustrert over farens svik, over hans egoisme og unnskyldende atferd. Nå ligger bok nr 2, ”Ja, så menn” og venter på at jeg skal åpne den. Jeg håper jeg blir like beveget, rørt, forbannet, frustrert, og latterfull, som når jeg leste ”en engel på syvende trinn”. Jeg vil kanskje føre også denne romanen på listen over fem bøker jeg skulle ønske jeg kunne lese på nytt for første gang. Det er lenge siden en roman har tatt innersvingen på meg, lik denne har gjort. Har du bein i nesa, og tåler en støyt, bør du lese denne romanen. Forestrekker du romantiske avslutninger med prinser i solnedgang, bør du kanskje ta en kikk i hylla på Narvesen i stedet..
McCOurt

Firkanttøfler

tofler1.jpg

Her er min oppskrift på firkanttøfler. De kan også toves i vaskemaskinen.

Babystr: 4×4 cm på hver firkant

Barnestr: 6x 6 cm på hver firkant

ToflerDamestr: 8×8 cm på hver firkant

Herrestr: 10×10 cm på hver firkant

Legg opp masker og strikk 6 firkanter etter hverandre, fell så opp. Ta masker på langs av firkantene og strikk firkanten ferdig, fell av. Se diagram. Sy sammen slik diagrammet på bildet vises.

Fem bøker jeg skulle ha lest før første gang, igjen…

Denne romanen leste jeg da jeg gikk på ungdomsskolen. Egentlig burde man på den alderen lese jentebøker med rosa omslag og hjertedryppende og romantiske kyss. Men nei, jeg kastet meg ut i menneksets bestalitet. Bjørneboe skriver i denne romanen, om medisinske forsøk som ble gjort på fanger under den 2 verdenskrig. Grusom, beskrivende og fryktinngytende lesning. Jeg brukte mye tid sammen med pappa til å snakke og og analysere boka. Den ga grobund for mange timer samtale og diskusjon.

2. “Enke for et år” av John Irving

Roman som man ikke kan legge fra seg. Man draes inn i Irvings verden, hvor det som egentlig er fyfy, er helt normalt. Vanskelig å velge en av hans bøker til å komme på listen, men jeg synes denne står for meg litt spesiell. Jeg leste den som avveksling da jeg holdt på med min mellomfagsoppgave.

3. “Tordivelen flyr i skumringen” av Maria Gripe

Denne boken leste jeg da jeg gikk på barneskolen. Gripe er utrolig dyktig på å skrive om det paranormale, og jeg husker med gleder om hvordan jeg bladde om til neste side, med skrekkblandet fryd.

4. “Damenes detektivbyrå nr 1” av Alexander McCall Smith

Første roman i en rekke på felere. Møter en kraftig, drifitg dame i Botswana som driver sitt eget detektivbyrå. Mye god og lun humor her, samtidig som man får ett innblikk i et dagligliv som er noe ganske annet enn det vi selv kjenner til.

5. “Narnia”-triologien av C.S. Lewis

Her behøver jeg vel ikke en nærmere utdyping tror jeg. La fantasien bestemme og ta meg med til et spennende, mysisk og skummelt eventyrland!

Potetskrueskjerf

Potetskruesjal kan strikkes og hekles på flere måter. Her er noen muligheter:

1.Legg opp med luftmasker så langt du synes skjerfet skal være. Jeg bruker ca 200 masker til å begynne med. Deretter hekler du tilbake med en stav i hver maske. Deretter hekler du 2 staver i hver stav = 400 staver. Så er det igjen 2 staver i hver stav = 800 staver, og deretter staver igjen i hver stav = 1600 staver, og tilslutt 2 staver i hver stav = 3200 staver. Hvis du vil ha et tykkere skjerf, kan du hekle en runde mellom hver økning med bare vanlige staver i hver stav, uten å øke.

2. Legg opp 150 masker på pinne som passer til garnet. Strikk 4 omganger. Økningene skjer i annenhver maske. Øk til 300 masker. Strikk 4 omganger. Øk til 600 masker. Strikk 4 omganger. Øk til 900 masker. Strikk en omgang. Fell LØST av.

3. Legg opp 140 masker. Strikk 2 riller. Øk i hver maske til 280 masker. Strikk 2 riller. Øk i hver maske til 560 masker. Strikk to riller. Øk i hver maske til 1120 masker. Strikk fire riller. Fell løst av.