Det var en gang et par eventyrvotter

Det var en gang en liten gutt som ønsket seg et par votter, og siden moren var glad i å strikke, og hadde at lager av garn som var like langt som herfra til Soria Moria slott, var det ikke noe problem å oppfylle den lille guttens ønske. Han fikk lov til selv å velge hvilket mønster han ville ha, og hvilke farger som skulle brukes. Den vesle gutten satte seg ned foran den varme ovnen som lunte så godt i ryggen, og bladde i boken «Eventyrvotter» av Vottelauget. Moren tok så pinnene fatt, en maske etter den andre. Siden mønsteret var lett å memorere tok det ikke lang tid før vottene til den lille gutten var ferdig, og gutten ble glad, og ville ta dem med på tur i skogen.

 

På hver sin hånd ble vottene med ut i skogen, og de gikk lang og lengre enn langt før de fant en bålplass og gjorde opp ild. Her var det fine trær, så moren til den vesle gutten fikk tatt noen bilder av de fine vottene, før den slemme stormen Urd om ridende på nordavinden.

 

Da uværet og vinden hadde blitt så kraftig, bestemte de seg for å ta med vottene inn i huset igjen. Det var blitt mørkt og solen var på vei ned, så det var på tide å reise hjemover. Turen tilbake gikk fint, og vottene fikk kjenne på både stein og kvist, og endelig nådde de målet; hylla i gangen hvor de fikk hvile seg og samle krefter til nye eventyr.

{ Leave a Reply ? }

  1. Elisabeth

    Fantastisk fortalt, og veldig fine votter. Fortsatt god jul til deg og dine ?

  2. mimouna

    Fint eventyr, fine votter. Du er flink til både å strikke og å fortelle. 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *