Hodebry

Hva gjør man når minstemann sier at “det kløøøøøør” når mor forsøker å trekke en hjemmestrikket genser nedover hodet på ham? En genser mormor har brukt lang tid på, og som er strikket i nydelig blanding av alpakka og merinoull. Eller når mor har strikket en hals i ren alpakka, eller når sokkene i superwash kommer like fort av som på, fordi det “kløøøøør”. Jo, man forsøker å finne en utvei, slik at mor fortsatt kan strikke til poden, samtidig som hun rister på hodet og lurer på hvordan to barn kan være så forskjellige; Store M har ren ull på kauni og let loopi rett på kroppen, mens Lille E klarer ikke en alpakkagenser til tross for undergenser.

IMG_2664

Slikt kan en strikker miste skjønnhetssøvnen av, og ikke minst få grå hår. Men siden jeg har stort garnlager av forskjellige farger og varianter, var det bare å begynne på toppen og arbeide seg nedover; hvilke garn kunne han ha inntil halsen uten at det klødde, og hvilke gikk ikke?

Foreløpig har vi endt på to garntyper; merino ekstra fine fra Drops, og Happy Camper fra Fibernymph dyeworks (med det kule og treffende slagordet “everday is a good day to dye”) Sistnevnte er dyrt og må importeres fra USA, men det første alternativet er lett å få tak i til en billig penge.

IMG_2666

Oppskriften til genseren har jeg fra denne utrolige flotte boka. Her er det mange  og klassiske modeller for oss som liker å mimre og titte tilbake på den tiden hvor barn kunne ha brune gensere og gule buker, pyntet med røde sko, uansett kjønn. Eneste modifikasjon jeg har gjort er å strikke genseren lengre (for Lille E er av den lange og slanke typen som foretrekker agurk fremfor en saftig biff), og jeg droppet den lange halsen.

Genseren ble godt mottatt, og han smilte fra øre til øre, “Den kløøøøør jo ikke, mamma!” Selv om han hadde innvendinger på at det burde ha vært mer grønt i den…..

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *