Strikkefasthet…

Strikkefasthet er noe som kan diskuteres opp og i mente. Skal man strikke prøvelapp? Eller ikke? Jeg er ofte litt tøff i trynet og tenker at “prøvelap er for pyser”. Og det jeg brent meg på mang en gang. Selv om jeg er lærer, lærer jeg aldri selv. Det tar ikke såå lang tid å lage en, og fordelen, tja da slipper man kanskje å rekke opp, eller få plagg som er altfor store, eller altfor små.  Det er ikke bare meg som har diskutert dette med strikkefasthet, Pinneguri har intervjuet Merete Monstermønster i sin podcast nettopp dette med strikkefasthet.

Så til min historie. I november fikk jeg av en riktig god venninne en stor pose med let loopi-garn hun en gang hadde kjøpt for å strikke en genser, eller to. Ikke likte hun garnet, og det ble stappet ned i en pose og lagt vekk. Da jeg skulle hjelpe henne å rydde i lageret, ville hun kaste hele posen. Siden jeg visste at Let loopi blir nydelig og mykt bare det får bad i milo, grep jeg hele posen til meg, og tviholdt på den. Resultatet ble at alle nøstene fikk en ny adresse.

 

P1090356

 

Først ble garnet brukt til en genser til meg selv, designet av Ysolda Teague. Genseren har jeg brukt mye, og fått mye skryt for. Jippi! Men esken med let loopi garn var ennå ikke tom, og siden Store E ikke har store motforestillinger mot garn i ren ull (hos lille E klør til og med alpakka), tenkte jeg at selvsagt måtte han og få en genser. Valget falt på et orginalt mønster fra Istex, Afmæli. Og jeg fant garn og pinner og strikket i vei. Da jeg kom oppover bolen syntes jeg at den så litt vid ut, men “jaja, da har han noe å vokse i”. Armene på bolen, og jeg følte at kanskje var dette noe i største laget, men ga jeg opp? Neida. “Fint, da passer den til neste år også.” Store M ymtet flere ganger om at den nok var litt stor, at denne heller ville passe mormor, men mor lukket ørene, smilte stivt og strikket videre. “Prøvelapper er for pyser”.  Endelig kunne jeg med stolthet felle av, bade den i milo og prøve den på guttungen. Dessverre hadde han rett; den var altfor stor, ikke bare sånn” den er litt lang i armene”, men mer type “drukne i”. Jeg kunne ikke noe annet enn å innse at “prøvelapp er for tøffinger” og brette genseren sammen og legge den i skapet. Om fire år passer den kanskje.

 

{ Leave a Reply ? }

  1. Elisabeth

    Morsom historie 🙂 Strikkefasthet er et viktig begrep innenfor hobbyen vår, men om vi gidder å sjekke den er en annen sak! Godt den ble for stor og ikke for liten.

  2. Sol

    Prøvelapper er forferdelig kjedelig, jeg er heller ikke så flink – selv om jeg har gått på en og annen bommert. Et tips jeg har plukket opp, er at det kan være lurt å starte på et erme, og sjekke strikkefastheten etter et lite stykker. Da er det ikke så mye å rekke opp hvis man har feil fasthet, og man blir ikke sittende med en “bortkastet” lapp hvis strikkefastheten stemmer.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *