Gamle minner

og da tenker jeg på gamle, strikkede minner. For hvert plagg jeg har laget følger det en historie, en følelse, en stemning, og når jeg tar opp babyteppet jeg strikket før Lille E skulle komme, er jeg plutselig satt et par år tilbake i tid; sittende i sofaen med garn og pinner, snakkenede på msn med en god venninne som også strikket babyteppe til sin kommende jente og hvor dette var det store samtaleemne. Eller da jeg strikket nye votter til Store M, og hvor fin den første turen med ski på bena var da han hadde på seg disse første gang.

Jeg har også mottatt strikkede plagg som bærer mange minner med seg, og jeg tenkte jeg skulle vise frem tre av dem, og hvor de har samme tema: norske gensermønstere.

Denne Fanagenseren fikk jeg da jeg var liten og aktiv fireåring, strikket av min tidligere dagmamma, til meg. Den har jeg brukt masse, selvom den er skikkelig guttete i blått og hvitt. Den har vært med i sandkassa i barnehagen og ved hytta på sjøen. Nå, mange år senere, har den vært med Store M på skitur.

En del år senere, da jeg kom på videregående ville jeg ha en ullgenser, og jeg fridde til min kjære mormor. Garn og mønster ble valgt ut, og noen uker etter på hadde mormor strikket denne til meg. Den bruker jeg fortsatt, og jeg tenker på det varme ansiktet og hennes lunhet hver gang jeg har den på. Lurer på hva mormor hadde sagt om hun hadde vist at jeg nå selv strikker fanakofte til min sønn?

Da jeg ble student var det tid for et nytt strikkeplagg. Denne gangen var det kofte som sto på ønskelisten, og det sørget min bestemor for. Jakken brukes flittig og er god og varm, selvom jeg ikke er like slank rundt midjen som jeg var da jeg var 20 (håper jo at spinning og afro moves kan hjelpe på det 😉 ) Og hver gang jeg tar den på, vandrer tankene tilbake til bestemor og stuen hennes, til alle hennes kreative prosjekter jeg fikk ta del i.

Jeg anser meg vel selv som kreativ (og en pedagog sa en gang at “rot er tegn på kreativitet”; så da bør jeg være meget kreativ 😉 ) og når jeg ser hvilke forutsetninger jeg har for å ha denne evnen ser jeg at den er god, med to bestemødre som strikket, sydde og heklet, og en mor og en far som også har sterke kreative sider. Jeg er glad for evnen til å se mulighetene i et garnnøste. Og nå, skal jeg inn og strikke litt mer på en genser. Og så har jeg mange andre planer og hva som skal på og som allerede er på pinnene.

{ Leave a Reply ? }

  1. Elisabeth

    Koselig mimring. Alltid så koselig å få se gamle gansere og kofter i norske mønstre 🙂

  2. Anne

    Her var det mye fint, og ikke minst det norskeste av det norske (bare mariusen manglet)

    Glem heller ikke at gode pedagoger er flinke å lyve -det lærte jeg på kurs en gang -og trøster meg ofte med det når jeg har beveget meg utenfor sannheten i ny og ne.

    Gleder meg til å se deg på lørdag;)

  3. LilleAsk

    Masse gode minner i strikkede plagg. Veldig kjekt å lese om dine strikkede plagg og minner og gamle norske mønstere.

  4. Niko

    Koselig lesing om gammle strikkaklær. Den røde/hvite genseren falt jeg for spessielt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *