Blog Archives

Jeg innser…

at jeg har blitt en vassekte nerd når jeg ler og humrer for meg selv av bildet jeg fant i siste interwave knits. For hvem ser ikke humoren og nerdefaktoren, som har strikket litt mer enn et par sokker og en lue? Jeg tror nesten jeg ønsker meg det bildet til jul, bare for å understreke at ja, jeg er en strikkegeek.

Copyright??

I strikkeverden er det viktig med copyright og opphavsrett, og det forstår jeg meget godt. Det tar lang tid å utvikle flotte og brukbare mønster som kan glede strikkeentusiaster, og da er et jo rett og rimlig at den som har laget mønsteret skal få kred for det. Men noen ganger må jeg virkelig klø meg i hodet, for hvor går skillet mellom eget design og endringer av hovedmønsteret? Når kan jeg kalle mønsteret mitt eget design, og når er det bare endring av orginalen? Jeg har sett flere eksempler på design som ser nesten like ut, men forskjellige firmaer har tatt copyright på det.
Her er et eksempel:

Dette er en genser jeg lenge har villet strikke til en av gutta. Den til venstre er fra et hefte fra Sandnes, mens det til høyre er fra Navia. Genser er jo temmelig identisk, hvis man ser bort fra fargene? Men begge firma har copyright på mønsteret, så nå når jeg strikker denne genseren til min sønn, hvor jeg gjør mine egne endringer, både på maskeantall og mønster, kan jeg da selv ta copyright på “mitt” design?

Klesvask

Vi brukte store deler av vinterferien vår i Danmark, Århus, og i Viby kom jeg over denne kreative utsmykningen av en vegg. Dessverre hadde jeg bare le iphone for hånden, men bildet gir jo et inntrykk av veggen.

Flott, ikke sant?

Gamle minner

og da tenker jeg på gamle, strikkede minner. For hvert plagg jeg har laget følger det en historie, en følelse, en stemning, og når jeg tar opp babyteppet jeg strikket før Lille E skulle komme, er jeg plutselig satt et par år tilbake i tid; sittende i sofaen med garn og pinner, snakkenede på msn med en god venninne som også strikket babyteppe til sin kommende jente og hvor dette var det store samtaleemne. Eller da jeg strikket nye votter til Store M, og hvor fin den første turen med ski på bena var da han hadde på seg disse første gang.

Jeg har også mottatt strikkede plagg som bærer mange minner med seg, og jeg tenkte jeg skulle vise frem tre av dem, og hvor de har samme tema: norske gensermønstere.

Denne Fanagenseren fikk jeg da jeg var liten og aktiv fireåring, strikket av min tidligere dagmamma, til meg. Den har jeg brukt masse, selvom den er skikkelig guttete i blått og hvitt. Den har vært med i sandkassa i barnehagen og ved hytta på sjøen. Nå, mange år senere, har den vært med Store M på skitur.

En del år senere, da jeg kom på videregående ville jeg ha en ullgenser, og jeg fridde til min kjære mormor. Garn og mønster ble valgt ut, og noen uker etter på hadde mormor strikket denne til meg. Den bruker jeg fortsatt, og jeg tenker på det varme ansiktet og hennes lunhet hver gang jeg har den på. Lurer på hva mormor hadde sagt om hun hadde vist at jeg nå selv strikker fanakofte til min sønn?

Da jeg ble student var det tid for et nytt strikkeplagg. Denne gangen var det kofte som sto på ønskelisten, og det sørget min bestemor for. Jakken brukes flittig og er god og varm, selvom jeg ikke er like slank rundt midjen som jeg var da jeg var 20 (håper jo at spinning og afro moves kan hjelpe på det 😉 ) Og hver gang jeg tar den på, vandrer tankene tilbake til bestemor og stuen hennes, til alle hennes kreative prosjekter jeg fikk ta del i.

Jeg anser meg vel selv som kreativ (og en pedagog sa en gang at “rot er tegn på kreativitet”; så da bør jeg være meget kreativ 😉 ) og når jeg ser hvilke forutsetninger jeg har for å ha denne evnen ser jeg at den er god, med to bestemødre som strikket, sydde og heklet, og en mor og en far som også har sterke kreative sider. Jeg er glad for evnen til å se mulighetene i et garnnøste. Og nå, skal jeg inn og strikke litt mer på en genser. Og så har jeg mange andre planer og hva som skal på og som allerede er på pinnene.

Fredagshygge

Det er endelig fredag, og første arbeidsuke i 2011 er unnagjort. Hva er ikke bedre enn å strikke videre på halsen i myk alpakka og drikke et glass vin, mens man tester ut muligheten for å blogge fra le iPhone? Takket være Mannen i Heimen har det blitt nytt design på den i kveld. Roen har senket seg, trollgutta sover godt, hvor den eldste hadde sin debut på skøyter i dag. Dette blir en flott helg!

Regnskap for 2010

Så er tiden her for å gjøre opp regnskap for året 2010, da med tanke på hva jeg har hatt på pinnene og prosjekter som har blitt ferdige. I skrivende stund har jeg jo selvsagt noen som jeg strikker på, men de føres først opp på 2011 når de er ferdige.

2010 var et spesielt år, jeg var hjemme i permisjon med Lille E og i juni begynte jeg å jobbe igjen, fire dager før jeg tok en 8 ukers sommerferie. I løpet av august hadde vi to barnehagebarn, og Mannen i Heimen byttet jobb i november, så livet på hjemmebane ble enklere og bedre.

Dette har selvsagt preget strikkingen min. I tillegg har det kommet noen søte små barn til verden som også har blitt ikledd StineStrikk-produkter. I alt har jeg strikket 21,6 kilomter garn, og det er jo litt. Nedeunder er en kort liste over hva jeg har produsert. Det blir spennende å se hva slags prosjekter jeg jommer til å lage. Jeg gleder meg iallefall, for garnlageret er på størrelse med en middels sauefarm, og mange oppskrifter ligger og venter. 🙂

  • Ullsokker barn: 6 par
  • Ullsokker voksne: 5 par
  • Luer barn: 8
  • Luer voksne: 4
  • Tøfler: 3 par
  • Ullbukser barn: 4
  • Ulldress barn: 1
  • Vaskekluter: 19
  • Ullgenser barn: 4
  • Pulsvarmere: 2
  • Hals barn og voksne: 4
  • Sjal: 4
  • Ullvotter barn: 5 par
  • Tunika/vest til barn: 4
  • Veske/tilbehør: 3
  • Overdeler voksne: 3
  • Jakker barn: 3

Klar tale

Nå har jo høsten kommet hit for alvor synes jeg. Det er kjølig (selvom vårt opphold i Drammen og Nedre Eiker i dag minnet veldig om ferie og sommer), så får jeg jo lyst til å dra frem noen minner fra årets sommerferie. Vi tok mange, mange bilder. Og ikke alltid typiske feriebilder av badende barn med is i hele fjeset, strand i solnedgang, familieportrett foran et viktig statue og så videre og videre, men ting jeg syntes var noe underfundige, og spesielle og som man husker. Ikke alltid det vakre, pene og harmoniske, men realistiske og jordnære. Jeg tenkte jeg skulle dra frem to gode eksempler på akkurat dette.

Nørrebro er jo fryktet og beryktet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett på nyhetene at det har vært skuddepisoder og annet krumskrims på Nørrebro, og ja det er jo en bydel som er fargerrik og spennende, pulserende og kaotisk. Og på ett hus, helt på toppen, så var det malt et slagord, klar tale og rett fra levra.

Man kan også få kjøpt is i København. Dette var ikke så langt unna Nørrebro (litt usikker på om det faktisk på der..), og jeg tror faktisk jeg hadde ventet med isen om dette stedet var det eneste alternativet. Kanskje like greit at sjappa var stengt? Så ikke ut som om de selger så veldig ” super lækker is” der egentlig. Og mange bruker jo også ordet “yalla” som et slengord, for noe som som er fake, dårlig, ikke holder mål, så da er det kanskje paradoks at butikken heter “Yalla is”?

Hjemme igjen

Det er lenge siden jeg har blogget nå, rett og slett fordi vi har fartet rundt i Danmark og Norge i over en måned. Det har vært en strålende ferie på alle mulige måter. Fra byliv i København, overnatting på slott, late dager i sommerhuset og hos svigerforeldre i Århus, besøk i dyreparker, dyrehager (ja det er forskjell 😉 ), sirkus og Randers Regnskog, bading og is, sol og vannballonger, shopping og latter, kald øl og guf, opplevelser og hygge, kos og sosialt samvær, fisketurer etter sommermarkell, Vestlandet og hytta, familiehygge (både for oss fire og for besteforeldre, olderfar, tanter og onkler, venner og kjente); kort sagt, det har vært den beste ferie for oss.

Vi har tatt mange bilder. Turistbilder av kjente steder kan man alltid se, så jeg synes det er like morsomt og ikke minst spennende å vise frem bilder som du ikke vil finne i en turistkatalog eller i postkortstativet.

København, et hus dekket fra bakke til topp med blomster. Vakkert ikke sant?

 

 

Hva er ikke bedre navn på en sykkelbutikk enn “Sykkelbanditten” når butikken ligger på det noe beryktede Nørrebro?

Sykler er det mye av i København. Men det er også mange knallerter. Her har vi bilde av en ekte Vespa-entusiast, både hjelm og veske står i stil til kjøretøyet.

Flere bilder fra sommeren kommer nok som drypp utover høsten. Vi må bare få lagt inn alle bildene fra diverste minne kort først. Og ja, det ble også strikking, men ikke så mye som jeg hadde håpet på.

Rødt er vel 17-mais farge?

Når jeg tenker på 17 mai, tenker jeg ikke bare på bunader, glade barn med is i ansiktet, korps og flagg. Jeg tenker rødt. For meg er denne dagen farget i alle nyanser av brannbilrød. Selvsagt henger dette i nær sammenheng med flagget vårt, men likevel, rødt er min favorittfarge.

Hva passer vel bedre enn dette som mitt 17mail-bilde? Kanskje litt utradisjonelt, for det innholder ingen barn og bunad, flagg eller korps, men jeg synes at vårblomstene satt sammen i røde gummistøvler (hørt rykter om at det skal regne griser og kyr i år) gir en god assosiasjon til denne maidagen. Og når det i tillegg er barnegummistøvler, understreker det jo at 17 mai er barnas dag.
God 17 mai alle sammen!

Det lyser i stille grender…

Når man ikke blogge om strikking, så får man finne andre ting å blogge om. Jeg lurte lenge på hva dette var for noe, er det en ufo? En praktisk ting som gjør noe med kyr? Nei, det er faktisk en lampe. Kanskje litt mer for moroskyld en for praktisk belysning ved sofaen? Jeg synes den er så i øyenfallende at jeg nesten kunne tenke meg å ha den stående et sted hvor man trekker litt på smilebåndet. Kanskje jeg må skaffe en hylle hvor “underlige ting som er så stygge at de blir kule”-kan være?

Strikkepause

Jeg har en strikkepause. Ikke selvpålagt eller selvvalgt, men påtvunget. Grunnen er ganske enkel, jeg har sydd to sting i høyre pekefinger.

For fire år siden gjorde jeg noe tilsvarende, men da var en stavmikser innblandet og tre fingre og legevakt. Det gikk bra, selvom følelsene i fingertuppene ikke er helt hva de var. I dag var det en ny fingertupp skaden gikk utover. Jeg var alene med gutta boys og skulle lage god middag. Lasagne fra bunnen av, og selvsagt med en god salat til. Mannen i Heimen har fått et supersmart jern eller kniv som lager flotte skiver av grønnsaker som kan brukes i wok, salat, på skiva eller hva du nå ønsker. Iallefall i et øyeblikk hvor Lille E bare ville sitte på armen og Store M hadde hundretusen spørsmål om bilmotorer og dinosauruser, klarte jeg å skjære fingeren i stedet for agurken, noe som resultarte i masse blod, telefon til Mannen i Heimen (som jobber overtid bigtime, men som fikk tak i svigermor som kom meg til unnsetning-verdens beste mamma!!) og tur til legevakta hvor bedøvelsen ikke virket, ,men jeg måtte bite tårende i meg og sy mine to sting.

Vel, hva skal jeg gjøre nå da? Ikke strikke, ikke strikke, ikke strikke..o’ulykke.

Kunst?

På en vegg i Ebeltoft fant jeg dette “veggmaleriet” av Tuborgmannen, eller “Den tørstige mand” som er den egentlige tittelen. Det var riktig nok malt på veggen til en bodega, men det gir en assosiasjoner til en tid da reklameplakater ikke fantes som billboards, og hvor husfruene skulle være hjemme og lage middag. Jeg synes det er noe nostalgisk ved denne, og når man ser den moderne sykkelen ved siden av, så er kontrastene store. Kommer vår tids reklamer til å gi den samme følelsen av fortid og historie som denne? Jeg synes at disse reklamene godt kan betraktes som kunst, på  samme måte som Warhols popart var gjeldende på 60 tallet.

Hm.. hva er dette for noe da?

I påsken da vi vandret nedover gågaten i Ebeltfot så jeg noe jeg ikke har lagt merke til tidligere, nemlig et museum. Jeg stusset merkelig nok over navnet “Siamesike samlinger”, et museum med siamesiske tvillinger, midt i lille Ebeltoft?? Men nei, det er ikke tvillingene som er plassert bak glassmonterne, men navnet henspiller på Siam, det gamle Thailand, hvor husets eier i 1940 har sin samling av ting   fra området. Jaja, misvisende er jo navnet  😉

og vinneren er…..

ANNE!
 

Jeg hadde bestemt meg for at den første som gjettet at det var høytallere til pc skulle få en premie, så jeg må bare få  kommet meg på posten og få sendt den avgårde. Men jeg vil også sende en liten ekstrapremie til Annelive som gjettet helt korrekt, for det er jo ikke bare høytallere, men med subwoofer også. Takk til alle som deltok og kom med gode forslag! Selv trodde jeg at han hadde kjøpt noen flotte smykker fra Pilgrim til meg..

Konkurranse!

Jeg har faktisk aldri før hatt konkurranse på bloggen min, så jeg tenkte at det var på tide. Reglene er veldig greie, førstemann til å gjette korrekt hva bildet under er for noe, vinner en liten premie, som jeg håper kan komme godt med til strikkende damer. Husk å skrive ned mail, så jeg kan kontakte vinneren 😉 Og er det ingen som har gjettet det innen mandag kl 12, så trekker jeg ut en vinner fra alle de som har deltatt.

Og et lite hint: Dette er en gave jeg fikk i dag av Mannen i Heimen…