Blog Archives

Rekreasjon

I en stund nå så har jeg vært fungerende alenemamma. Mannen i Heimen har jobbet altfor mye overtid, og som plaster på såret fikk jeg noen strikkebøker av Mannen. Jeg liker strikkebøker. Ikke fordi jeg kommer til å strikke hvert bidige prosjekt i boken, men det er mye inspirasjon og drømmer å hente. Det er morsomt og spennende å lese om teknikker og garn og stash jeg ikke hadde ant kunne brukes på den og den måten.
Denne gangern var det Mason-Dixon knitting-bok og en vintage sokkebok som utvidet min boksamling. Mason-Dixoner jo to morsomme damer som ser det litt humoristiske i å være  litt manisk opptatt av strikking og garn. Jeg leste et avsnittsom jeg fant morsomt  for Mannen i Heimen, men han hevet ike øyebrynene engang, så man må nok være innenfor for å få utbytte av den. Sokkeboken har noen nydelig oppskrifter og flotte sokkegarn, så til og med jeg som har hatt en liten vegring mot sokkestrikking, fikk lyst til å hive meg over pinnene.

Og så har slike bøker noen fantastiske bilder, mønster og farger:

Jeg har jo aldri strikket noe mer enn bare tre, små babytepper, men etter å ha sett disse flotte teppene i sterke og glade farger, får jeg også lyst til å hive frem alt det fargerrike garnet jeg har liggende og sette i gang med litt dominostrikk.

“The Lost symbol”

lostsymbol

Forfatter: Dan Brown

Dette er den siste romanen av Brown om Robert Langdon som nok en gang skal løste mysterier fra fortiden. Denne gangen er det Frimurerne som kommer i fokus. Jeg synes denne romanen er like spennende som de andre, men den er bygd opp på samme måte som de foregående bøkene (“Da Vinci-koden” og “Engler og demoner”). Stadig vekk kommer det overraskende elementer, men oppbyggingn er ganske lik. Spennende og underholdende, så den er verd å få med seg.

“Breaking dawn”

breaking dawn

Forfatter: Stephanie Meyer

Da er jeg endelig ferdig med twilight-sagaen, og det har vært en underholdende og altoppslukende reise. Som jeg har nevnt tidligere så kan man ikke analysere persongalleriet eller romanen som sådann i filler, man må ha i bakhodet at disse bøkene er ikke skrevet for damer 30+. Jeg storkoste meg med denne romanen, og liker at Meyer kommer i mål, selvom jeg sitter igjen med noen ubesvarte spørsmål til slutt. Sympatien min for Edward vokser betraktelig, og det er jo godt, for den var rimlig laber i roman nr 3. Jeg er jo en Jacob-fan og føler at ringen blir sluttet og jeg er fornøyd med hvordan det hele ender for ham. Jeg gleder meg masse til “new moon” kommer på kino, og inntil da får jeg kose meg med å se twilight-filmen omigjen og om igjen, og så kan man jo lese om Edwards første møte med Bella her på Stephanie Meyers sider . Og ja, jeg er nok en twilighter…

“Eclipse”

eclipse

Forfatter: Stephanie Meyer

“Eclipse” er tredje bok i Twilightsagaen av Stephanie Meyer. Nok en gang følger vi Bella Swans forhold som bare blir mer komplisert til både vampyren og kjæresten Edward Cullen og bestevennen Jacob Black. Plottet i boken er spennende, men man skjønner at dette er skrevet for teenagere, og er ikke ment som høykulturell litteratur hvor meningen er å analysere persongalleriet i filler, for personene er for enkle og for svart/hvitt til det. Man må ta twilightbøkene for det de er, og ikke noe mer; som ren underholdning.

“New moon”

newmoon

 

 

 

 

 

 

Forfatter: Stephenie Meyer

Dette er bok nr 2 i “Twilight-sagaen” og jeg synes den er mer spennende enn nr 1. Jeg er blitt skikkelig hekta, og gleder meg til å sette tennene i fortsettelsen. I “New moon” kommer noen nye elementer inn som gjør romanen enda mer grøsseraktig. Jeg skal ikke skrive så mye om innholdet fordi det er vanskelig uten å røpe noe av det som skjer. Men jeg synes at adrenalinet pumpet høyere gjennom “New moon” enn gjennom “twilight” og at høydepunktene er flere. Håper bare at neste roman ikke skuffer meg, for dette er nam for sjelen.

“Twilight”

twilight

 

 

 

 

 

 

 

Forfatter: Stephenie Meyer

Da har jeg også blitt bitt av “Twilight”-basillen. Jeg har ikke sett filmen, men fikk boken som lydbok på engelsk av bestevenninnen min da jeg ble liggende på sykehuset, og ikke klarte å lese selv. Og etter bare noen minutter var jeg hektet. Siden har det gått i vampyrer og highschool-romantikk i flere dager.

Isabella Swan flytter fra storbyen til sin far Charlie som bor i en liten by, og her treffer hun den mystiske Edward Cullum, og mystiske og uforklarlige ting skjer, men vår heltinne Bella blir ikke skremt og det tar ikke lang tid før hun finner ut hvilken hemmelighet Edward skjuler..

“En plass i solen”

plassisolen

 

 

 

 

 

 

Forfatter: Liza Marklund

Dette er siste roman om journalisten Annika Bengtzon som jobber i avisen Kvällspressen. Denne gangen blir hun sendt til den spanske solkysten for å å dekke oppklaringen av gassdrap på noen bosatte svensker der. Lite vet hun om at dette viser seg å være starten på et edderkoppnett som spinner sammen nye og gamle saker hun har vært innvolvert i. Jeg synes denne romanen er bedre enn de siste romanene Marklund har skrevet, og jeg følte, noe jeg ikke gjorde etter å ha lest de to siste, at hun runder av og avslutter det hun har begynt på. Høy spenningsfaktor fra start til slutt. Håper Marklund kommer med flere romaner om Annika Bengtzon.

“Skumringstimen”

skumringstimen

 

 

 

 

 

 

Forfatter: Johan Theorin

Jeg ble faktisk positivt overrasket over denne forfatteren. Jeg hadde forventet med en ny mesterdetektiv Blomkvist som løser krimgåter på sin litt egen spesielle måte, men den gang ei. Det var befriende å lese en krimroman som var bygd opp som er vanlig roman med hovedpersoner som ikke er tilknyttet politiet, men som løser opp en gammel sak; en 5 år gammel sønn som plutselig forsvant fra den svenske sommeridyll. En god og spennende leseopplevelse 🙂

“Amatøren”

amatoren.bmp

“Amatøren” er skrevet av herr Christensen, og den handler om studenten Christian Humle, som ikke helt innfinner seg i rollen. Romanen er lettlest, så den går fort unna. Jeg ser at flere steder har den fått gode kritikker, men jeg synes den er ensidig og kjedelig. Greit å ha lest den, men den ga meg ikke den stope opplevelsen. Christensen bør holde seg til bøker som Bly, Beatles og så videre. For å trekke frem noe positivt med denne romanen bør det jo nevnes at han har lun og god humor, og ser på verden med et skrått blikk. Han kjenner studenttilværelsen godt, noe som han viser tydlig gjennom hele romanen, og man får litt lyst til å leve om igjen de sorgløse årene som student.

“Tyvene”

tyvene.bmp

Tyvene er skrevet av Knut Faldbakken, og handler om det tittelen tilsier; tyver. Jeg synes ikke handlingen var særlig innviklet, men Faldbakkens spennende vinkling og variasjon av synsvinkler og fortellermåter, gjør at boken står frem i forhold til andre romaner i samme sjanger. Faldbakken kan skryte av sitt fargerike språk og hvordan han får romanens hovedpersoner til å bli levende for leseren. Man blir grundig kjent med dem, og dette er nok på grunn av måten han har valgt å skrive romanen på.  Selve plottet i romanen er ikke så spennende og nyskapende, men dette kommer i skyggen, fordi jeg synes ikke det var det som gjorde romanen spennende. Jeg håper å få lest mer av Faldbakken, for dette ga virkelig mersmak.

“Labyrinten”

lab.bmp

Dette er nok en roman som føyer seg inn i rekken av historiske kriminalromaner som spinner rundt den Hellige Gral. Her veksles mellom nåtid og fortid, og som Mosse vever godt sammen. Jeg synes kanskje romanen til tider var rett og slett kjedelig, litt fordi denne historien har jeg jo lest så mange ganger før, i forskjellige varianeter (DaVincikoden, Sirkelens Ende- for å nevne noen). Jeg synes ikke forfatteren bringer noe nytt til denne sjangeren. Det var en grei roman å pløye gjennom, men den ga meg ikke de store leseopplevelsene. Dessuten hadde den vanskelig med å engasjere meg som leser i historien som ble rullet opp. Jeg håper Mosses nye romane er hakke kvassere enn denne, for “Labyrinten” imponerer ikke.

“Døde menn går på ski”

mennpaski.bmp

Denne romanen er skrevet av Knut Nærum, og den er også preget av hans humor og hvordan han leker og småharselerer med den norske krimromanens struktur. Da tenker jeg ikke på Jo Nesbø eller Karin Fossum, men på Andrè Bjerkes “De dødes tjern” (som også er filmatisert). Her er det tilsynelatende en vennenegjeng som skal på påskeferie høyt oppe til fjells, og hvor det er gamle myter og spøkelser som preger turen. Et fingerert mord er også plottet for romanen. Tiltross for at det tilslutt virker bare surrerte, så avslutter Nærum med en bunnsolid argumentasjon. Språket er lett og ledig, og det tok ikke mange timene å komme gjennom boken. Man må ta den for det den er, en Nærumbok og ikke skrevet for å være en bestselger på krimtoppen.

“Francis Meyers lidenskap”

meyer.bmp

Miljøet er Blindern og hovedpersonen er Francis Meyer. Han er litteraturprofessor, og mot sin vilje blir han bedt om å forelese på et littvit kurs som han egentlig ikke har lyst til. Men dette semesteret blir berikende for ham, ikke bare på det littærer plan. Unge studenter og ikke minst studiner gjør livet verdt å leve.
Langelands språk flyter godt, og selvom ordforrådet er stort og fargerikt, oppfattes romanen som “lett å lese”. En berikende roman som er interessant på flere plan.

“Ulykkesfuglen”

fugl.bmp

Jeg har hørt mye om denne forfatteren, og jeg må si at jeg er litt delt i hva jeg synes om denne romanen. Den er forholdsvis enkel i språket, så det er lett å få med seg innholdet. Jeg synes de inskutte partiene som omhandler barnas opplevelser, kasnkje er den beste delen. Jeg savner de store høydepunktene og overraskelsene. Jeg må nok innrømme at jeg til tider skummet boken litt, for noen partier var forutsigbare og kanskje litt kjedelige.

“Full bloom” – J. Evnaocivh

fullbloom1.bmp

Dette er forløpig siste bok i serien om Jamie og Max, men i motsetning til de andre romanene i serien, er fokuset og synsvinkelen lagt hos Jamies venninne, Annie. Annie skal stå for brullupet mellom Max og Jamie, og da et lik dukker opp i bakhagen skjer det saker og ting. Evanovich skriver også denne gangen med en lun humor om kvinner som er litt på siden av seg selv. Leseverdig.