Blog Archives

Rødglødende Island

I påsken gikk ferien til Island. Jeg mamma til to gutter som er opptatt av naturfag; den ene av stein og vulkaner, og den andre av dyreliv i hav og på land, og med farens lidenskap for vakker natur måtte vi jo dra over. En uke med airbnb i Reykjavik og leiebil ga rom for mange flotte utflukter.

Vi visste det ville være kaldt, og godt turtøy var en viktig det av garderoben. En annen del var mors hjemmestrikkete ullgensere. Store Ms favorittfarge er rød, og han har selv valgt ut fargene i genseren jeg fikk ferdig tidligere i vinter.

Hva kan være bedre bakgrunnsbilde av en flammerød genser enn riften der kontinetalplatene vises? Vi var også ved Thingvallir, men denne kløften ligger på samme halvøy som The Blue lagoon. Stedet heter Sudurnes og er ikke så kjent som  kløften i The Golden Cirkle, men vel verdt et besøk.

Mønsteret er i alle fall fra Stephen West, og heter Drangey. Egentlig er det en herregenser i tykkere garn, men her gjorde pinne 3,5 og karisma susen. Perfekt og god i bruk. Jeg har nesten lyst til å strikke en lik i gråtoner til pappaen, men han er ikke så glad i heimestrikka. Jeg fikk dog overtalt han til å la meg kjøpe lett lopi-garn til en islandsgenser 🙂

Selvsagt måtte jeg stoppe på garnutsalget til Istex. Der fant Store M en båt og mor bruke anledningen til å snappe et bilde for å vise “genser i bruk”. Deretter tuslet jeg inn i utsalget og ble litt skuffet. Jeg hadde trodd at garnet skulle være billigere, og oppdaget av matbutikken hadde en billigere pris. Jeg tok med meg et kit med ullvotter og mønster i alfasonloppi, som kjapt lot seg strikke.

Og Island; vi kommer tilbake!

Rød fluff

En av prosjektene som ble startet opp i god tro og enda større iver var denne røde fluffen av en genser, strikket i drops alpakkasilk. Garnet veier ingenting og er pusete som en middels stor angorakanin, men myk og god. Oppskriften er fra drops, og som alltid når det kommer til oppskrifter derfra er de litt underlige i størrelsen. Siden genseren er strikket fra halsen og ned tenkte jeg at det kom til å bli en smal sak å tilpasse til meg. Men der tok jeg feil. Da jeg var nesten ferdig med bolen og tredde den på så den mer ut som en mamma-genser eller noe veldig stort ut fra Skappeldesign. Jeg liker ikke når plaggene blir for vide og bomsete, og å rekke opp fluffete garn som tvinner i seg hverandre, og da HELE bolen!? Ikke aktuelt. Men jeg har en fin symaskin, og etter en kjapp og kort prosess, var genseren sydd med sikk-sakksøm i siden og 5 cm på hver side var klippet bort. Så var det kanten. Sukk. Ikke fornøyd med den heller. I oppskriften skal det være rillestrikk nederst, men da vippet den utover, fordi garnet er for lett. Klipp av her og, nye pinner i tvinna masker, og en herlig ribbekant ble satt på. Nok en gang ikke heeelt fornøyd. Halsen var for vid og stor, og heklenål ble funnet fram, og etter tre runder med faste fastmasker ble genseren akkurat slik jeg ville ha den.

(å ta bilder av seg selv for å vise fram hullmønsteret er ingen enkel sak….)

Jeg digger hullmønsteret på armene, og at den er varm, selv om den veier nada. Og så kan jeg ha den rett på kroppen – det er enda et stort pluss, siden jeg klør for et godt ord. (Tenker tilbake til barndommens glade dager da opphavet ville at jeg skulle ha på ullundertøy.. grøss…)

Doffen for tøffe gutter

Jeg liker å ha med større prosjekter på tur, selv om de små, enkle og ukompliserte er vel så viktige. På årets sommerferie til USA, dvs California, ble genser-prosjekt til Lille E med. Jeg kom tilfeldigvis over mønster på Bunnpris, og falt pladask; denne måtte jo han bare ha! Garn hadde de og, så det ble vinn vinn for mor rett før vi satte oss på flyet.

44

Mønsteret er fra heftet 1517 fra Viking, og genseren heter Doffen. Enkel konstruksjon, men jeg byttet ut ribben øverst på lomma med rillestrikk, da jeg synes det er penere. Siden Lille E er noe lengre enn gjennomsnittet med lengden økt betraktelig, mens maskeantallet til 8 år beholdt.

45

Siden genseren er litt ensformig i fargen ville jeg ha noen knapper som skriker litt. Lille E fikk selv se i knappeboksen, og valgte isknapper til genseren (selv om jeg trodde han ville gå for fotball eller fiskebein). Ved påsying oppdaget jeg i et anfall av jetlag hadde klart å lage noen av knappehullene skeive, og fordi mammen her er litt lat, ble det heller noe skeive knapper, enn å ta opp stasen for å lage dem rett over hverandre. Poden likte i alle fall genseren, og ble prøvekjørt på lavvotur etter heten fra L.A hadde gitt seg.

46

I for Ingrids genser

Jeg har strikket noen gensere til meg selv det siste året, og da i litt tykkere garn. Disse har dessverre ikke blitt mye brukt av en enkel årsak: For varme og for tunge. Jeg synes de er riktig så flotte, men når du føler at du svetter som etter en intens spinningtime i sone5, er det greiere at de holder seg i skapet.

20160326_180714_HDR

Jeg har lenge hatt lyst til å strikke en tynnere genser til meg selv. Ull er behagelig å ha på når man fryser, og hjemmestrikka, hvor jeg kan bestemme fargekombo er aller best. Etter at Vibbedille la ut link til oppskrift og garn-og fargemuligheter på bloggen sin, måtte jeg jo bare lage en selv. Herligheten strikkes fra halsen og ned, en måte jeg liker godt, for da kan jeg tilpasse størrelse etter hvert som jeg strikker.

20160326_181005_HDR

Jeg brukte stort sett pinne nr 3,5 på hele greia (min favorittpinne tror jeg..) og den ble nok litt løs, men det gjøre ikke noe, den er luftig og lett. Jeg tror fort at den ville blitt for tett hvis jeg hadde gått ned på pinnestørrelsen.
Ingrid brukes mye. Og hver gang går tankene til mormoren min som lærte meg å strikke; Ingrid.

20160326_180237

Stjerner i Alsace

I sommer var vi rundt omkring i Europa. Vi trålet oss gjennom Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland, Frankrike og Sveits. Mye kjøring er også strikketid for min del. Siden det etter en varm sommer kommer en kald høst, fant jeg ut at å ha et litt større prosjekt på turen kunne være lurt. Valget falt da på en genser til Store M.

1

Mønsteret fant min mor i ett eller annet ukeblad, men jeg tror det er opprinnelig Dale som har ansvaret for designet. Så mange små stjerner på en forholdsvis stor genser er et tålmodighetsarbeid, og selv om jeg holdt på å gi opp underveis, og vurderte flere alternative løsninger på å strikke færre stjerner, er jeg glad jeg holdt ut. For jeg liker resultatet.

01

På turen endte vi til slutt opp i Alsace. Jeg liker Alsace, og ikke bare på grunn av den gode vinen. Landskapet er vakkert og varierende, og late feriedager skal tilbringes i slike omgivelser.

5

Lille E i gamle Colmar. Har man ikke vært her, bør man ta turen. Unikt og spesielt.

Rillejakka endelig ferdig!

Jeg har nå strikket på rillejakken til Pickles i et stykk tid. Rillestrikk er gjerne tankeløst, det er jo rett hele veien, og man må bare huske å snu pinnene, måle rett lengde og strikke videre. Siden Lille E er meget kresen i forhold til hva ull angår, så er det få garntyper han aksepterer. Heldigvis er Pickles extra fine merino et garn som er mykt, og ikke klør. Da jeg for en stund siden fant denne mørkebrune mokkafargen til meget redusert pris, måtte jeg jo slå til. Brunt går til det meste.

 

20151108_151219_HDR

Den er strikket på pinne 3,5 og selv om oppskriften er meget enkel, og krav til strikkeferdigheter er lav (kun rett), så klarte jeg selvsagt å glemme knapphull. Siden jeg avskyr å rekke opp, strikket jeg på en ekstra kant rundt hele jakken, men knapphull og det hele, så slik løste det seg. Den er ekstra langt på armene, så her er det bare å brette opp ved behov. Og gutten kan vokse og bli lang, og fortsatt nye mammas jakke.

20151108_151254_HDR

I går var hele familien på SpillExpo, og vi fikk med oss litt stash, her er Lille E ikledd FallOut masken fra Xbox. Jepp. Det er nemlig morsommere å være modell for mammas strikkeherligheter når man har en artig maske på. Og danser samtidig.

En fisker verdig

Selv om det er midt på sommeren, og termostaten viser 32, sola steiker og unger bader i sjøen, må man tenke på en kald vinter. Iallfall jeg. Jeg har et ønske om at i år! I år skal jeg være forberedt og klar for en kald vinter. Mor skal ha strikket alle genserne til guttene som de trenger, alle sokkene de burde ha, og vottene som kommer til å bli borte.

fisker1

Da jeg kom over et tilbud på sulka DSA i flotte grønnfarger, fant jeg ut at dette må bli genser til gutta boys. Kombinasjonen alpakka og silke kan ikke slå feil hos gutter som klør. Etter et kjapt søk på ravelry fant jeg en genser jeg lenge har hatt i køen min: Fisherman’s sweater.

fisker3

Genseren er strikket på tykke pinner, oven fra og ned, som gjøre den lett å tilpasse enhver kid. Store M og lille E fikk hver sin, dog er det bare Store M som var villig til å posere for mammaen (godt bestukket av is).

fisker2

Den har allerede vært brukt litt nå som fargene skifter fra grønt til rød. Nå mangler jeg bare tynne ullgensere, flere sokker, flere votter, og en ullbukse. Puh. Godt jeg har et stort garnlager.

Hodebry

Hva gjør man når minstemann sier at “det kløøøøøør” når mor forsøker å trekke en hjemmestrikket genser nedover hodet på ham? En genser mormor har brukt lang tid på, og som er strikket i nydelig blanding av alpakka og merinoull. Eller når mor har strikket en hals i ren alpakka, eller når sokkene i superwash kommer like fort av som på, fordi det “kløøøøør”. Jo, man forsøker å finne en utvei, slik at mor fortsatt kan strikke til poden, samtidig som hun rister på hodet og lurer på hvordan to barn kan være så forskjellige; Store M har ren ull på kauni og let loopi rett på kroppen, mens Lille E klarer ikke en alpakkagenser til tross for undergenser.

IMG_2664

Slikt kan en strikker miste skjønnhetssøvnen av, og ikke minst få grå hår. Men siden jeg har stort garnlager av forskjellige farger og varianter, var det bare å begynne på toppen og arbeide seg nedover; hvilke garn kunne han ha inntil halsen uten at det klødde, og hvilke gikk ikke?

Foreløpig har vi endt på to garntyper; merino ekstra fine fra Drops, og Happy Camper fra Fibernymph dyeworks (med det kule og treffende slagordet “everday is a good day to dye”) Sistnevnte er dyrt og må importeres fra USA, men det første alternativet er lett å få tak i til en billig penge.

IMG_2666

Oppskriften til genseren har jeg fra denne utrolige flotte boka. Her er det mange  og klassiske modeller for oss som liker å mimre og titte tilbake på den tiden hvor barn kunne ha brune gensere og gule buker, pyntet med røde sko, uansett kjønn. Eneste modifikasjon jeg har gjort er å strikke genseren lengre (for Lille E er av den lange og slanke typen som foretrekker agurk fremfor en saftig biff), og jeg droppet den lange halsen.

Genseren ble godt mottatt, og han smilte fra øre til øre, “Den kløøøøør jo ikke, mamma!” Selv om han hadde innvendinger på at det burde ha vært mer grønt i den…..

Strikkefasthet…

Strikkefasthet er noe som kan diskuteres opp og i mente. Skal man strikke prøvelapp? Eller ikke? Jeg er ofte litt tøff i trynet og tenker at “prøvelap er for pyser”. Og det jeg brent meg på mang en gang. Selv om jeg er lærer, lærer jeg aldri selv. Det tar ikke såå lang tid å lage en, og fordelen, tja da slipper man kanskje å rekke opp, eller få plagg som er altfor store, eller altfor små.  Det er ikke bare meg som har diskutert dette med strikkefasthet, Pinneguri har intervjuet Merete Monstermønster i sin podcast nettopp dette med strikkefasthet.

Så til min historie. I november fikk jeg av en riktig god venninne en stor pose med let loopi-garn hun en gang hadde kjøpt for å strikke en genser, eller to. Ikke likte hun garnet, og det ble stappet ned i en pose og lagt vekk. Da jeg skulle hjelpe henne å rydde i lageret, ville hun kaste hele posen. Siden jeg visste at Let loopi blir nydelig og mykt bare det får bad i milo, grep jeg hele posen til meg, og tviholdt på den. Resultatet ble at alle nøstene fikk en ny adresse.

 

P1090356

 

Først ble garnet brukt til en genser til meg selv, designet av Ysolda Teague. Genseren har jeg brukt mye, og fått mye skryt for. Jippi! Men esken med let loopi garn var ennå ikke tom, og siden Store E ikke har store motforestillinger mot garn i ren ull (hos lille E klør til og med alpakka), tenkte jeg at selvsagt måtte han og få en genser. Valget falt på et orginalt mønster fra Istex, Afmæli. Og jeg fant garn og pinner og strikket i vei. Da jeg kom oppover bolen syntes jeg at den så litt vid ut, men “jaja, da har han noe å vokse i”. Armene på bolen, og jeg følte at kanskje var dette noe i største laget, men ga jeg opp? Neida. “Fint, da passer den til neste år også.” Store M ymtet flere ganger om at den nok var litt stor, at denne heller ville passe mormor, men mor lukket ørene, smilte stivt og strikket videre. “Prøvelapper er for pyser”.  Endelig kunne jeg med stolthet felle av, bade den i milo og prøve den på guttungen. Dessverre hadde han rett; den var altfor stor, ikke bare sånn” den er litt lang i armene”, men mer type “drukne i”. Jeg kunne ikke noe annet enn å innse at “prøvelapp er for tøffinger” og brette genseren sammen og legge den i skapet. Om fire år passer den kanskje.

 

From Iceland with love

 

For en stund tilbake fikk jeg en pose med garn fra en venninne. Hun hadde planer om å strikke en genser med lett loppi-garnet fra Istex. Hun likte ikke garnet, og lurte på om jeg kunne tenke meg å overta det før det hele gikk i søpla. Jeg er veldig glad i garn fra istex, så jeg takket selvsagt ja. Nå har det ligget en stund i plastboksen sin og godgjort seg, så for to uker siden bestemte jeg meg for at jeg måtte gjøre noe med herligheten. Etter å ha surfet rundt fant jeg endelig en oppskrift jeg likte, nemlig fra en av mine favorittdesignere Ysolda Teague.

 

image_medium

Mønsteret heter “Strokkur” og er et fint mønster som er forholdsvis enkel å følge. Ikke hadde jeg de samme fargene som på bildet, men det gjør ikke noe. Målet var å strikke fra lageret, så da måtte jeg ta det jeg hadde liggende. Med litt rester av lilla etter dette prosjektet,  samt garnet fra min venninne, ble genseren ferdig. Ikke tok det lang tid, selv om jeg bommet på størrelse og strikkefasthet og måtte rekke opp noen ganger.

33

Resultatet er jeg i alle fall veldig fornøyd med. Genseren blir bare mykere og mykere for hver gang jeg vasker den, og den har klart blir en favoritt. Her har jeg tatt et ordentlig selfiebilde, sliten etter en meget lang dag på jobb, 40 minutters gåtur i snøvær, ventende på at Store M skal bli ferdig med håndballtrening. Siden mor er god til å planlegge var på kaffe i termokopp, strikketøy og podcast med.