Blog Archives

Også til lille E

Som nevnt i forrige post så ville lillebror, bedre kjent som Lille E også ha sokker til å bruke på SFO. Han har ventet lenge, særlig på sokk nr 2. Nr1 gikk hurtig unna, og han brukte den sammen med en annen enslig strikkesokk i påvente av tvillingen skulle bli ferdig. Nå i kveld ble de ferdige, og vi rakk det akkurat; i morgen er det skole igjen etter en ukes høstferie. Nå skal de få samme behandling som Store M sine; strykemerke, før de pakkes ned i skolesekken.

20151004_184544

Sokker til SFO

Nå er det høstferie, og med ny årstid kommer kalde dager, regn og vind. Store M har hatt lyst til å ha et par sokke-tøfler liggende på plassen sin på SFO, som han kan ta på seg når det er kaldt og vått. Etter en tur innom den lokale garnlangeren endte jeg opp med dette heftet fra Vikinggarn. Her var det faktisk mange forskjellige sokker jeg kunne tenke meg å strikke, og en av fordelene er at de strikkes stort sett på pinne 3.5 – min favorittpinne.

20150930_164940_Burst03

Poden valgte selv fargene; favoritten knallrødt, og en dæsj gult og grønt, og da Lille E så sokkene, ville han også ha et par, men da i andre farger. Og mor er  i gang med et nytt par. Jeg liker mønsteret, og det er superenkelt å huske. Dog har jeg moderert hælen, jeg liker best å strikke min egen variant, så da droppet jeg å følge oppskriften på akkurat det partiet. Sokkene brukes flittig, og nå skal de bare ha strykemerke på (selv om Store M mener at det er ingen andre på SFO som har like sokker), før de pakkes med i sekken for å innta høsten.

 

20150930_165046

Julegave-ide?

I “kluteboken” til Bittami er det mange flotte mønstre. En klut er noe som ikke tar så lang tid å strikke, og fint å ha med på tur, når man må la mer avanserte gensere være igjen hjemme.
I vårt kjøkken har vi kun håndstrikkete kluter av forskjellige bomullsgarn. Noen er store, noen puslete; men alle gjør de samme nytten. Håndstrikkete kluter er blitt en favoritt her, og jeg forsøker å spre det glade budskap til andre; alle MÅ ha strikkekluter.

20150923_171812_HDR

Denne vaskekluten tok ikke lang tid å strikke; en liten tur på Autobahn og så var denne unnagjort. Garnet er fra Bittamis egen butikk, men akkurat i skrivende stund står det helt stille hva det heter. Fargene er nydelige, og det samme er sugeevnen. Jeg tror at en vaskevott som denne kommer det til å bli flere av utover høsten; for noen kjekke julegaver. Lille E er ikke helt sikker på om den passer for små gutter. Den burde helst hatt Hulken og Batman på seg…

20150923_171852_HDR

Hva sier reven?

I sommer var gutta og jeg på tur på Vestlandet på hytta ute i havgapet. På veien stoppet vi som alltid på Voss for å kjøpe is. Der er det noen fine garnbutikker og jeg måtte selvsagt innenfor døren. På en vegg hang det flere ferdige sett med garn og mønster man kunne kjøpe, og da Lille E så at man kunne få revelue var det ingen vei uten; den skulle han ha! Og den ble videre over fjellene og gjennom dalene, og ble til slutt en lue. Mønsteret er fra Navia.

 

20150904_185238_HDR

Lua ble litt stor. Jeg må bruke litt ekstra varmt vann så den blir litt lett tovet. Den var forholdsvis enkel å strikke, og eieren elsker den. Nå venter han bare på at det skal bli så kaldt at han kan bruke den på skolen.

Så hva sier egentlig reven?

Gamle nøster og nye sokker

I et middels stort garnlager finnes det alltid nøster som har ligget der på vent i en årrekke. Noen ganger fordi man vil spare det fordi garnet er så unikt, andre ganger fordi man har et spesielt mønster i tankene. Men flere av mine nøster er der fordi jeg likte garnet i butikken, og så har jeg ikke funnet et passende prosjekt.

20150831_185736_HDR

Min bestevenninne har en jobb som innbefatter mye reising over hele verden. Hun kjenner godt til min lidenskap for garn, pinner, mønstre og strikkerelaterte dubbeditter. På en av reisene tok hun med seg noen nøster med Regia sokkegarn. I lageret mitt har de vært bevart lenge. Tanken var å strikke noe til Lille E, men lille E vokste og ble lang, og ut av prosjektet jeg hadde planlagt, og nøstene lå i skapet og godgjorde seg.

20150831_185811_HDR

I sommer bestemte jeg meg; nå skal gamle nøster få nytt liv. Det var på tide å la ullbabyene vokse og bli til noe. Etter et langt og grundig søk på Ravelry ble valget Aquaphobia sokkene, lekre sokker på pinne 2,5. De tok tid å strikke, men garnet passer godt til mønsteret. Jeg liker at de snor seg med fletter rundt ankelen, og med løsmaskene blir de levende i teksturen. Selv om sokkene er flotte, og mønsteret enkelt, tror jeg ikke jeg strikker de igjen. Det tok tid, og jeg ble litt lei av all flettingen tilslutt.

 

20150831_185853_HDR

 

 

Med vår kommer håp

Noen ganger har man en intensjon om  å skulle starte opp igjen noe, men så går det ikke helt som man ønsket. Slik er det med meg og bloggen. Jeg hadde et ønske om å blogge igjen, men så fikk jeg det liksom ikke helt til. Derfor prøver jeg igjen.

Etter å ha fått kluteboken til Bittami av Strikketrollet, så fikk bomullsgarnet i lageret mye å gå på. Ut av noen litt kjipe nøster ble det flotte kluter. Vet ikke helt om jeg skal gi de bort, eller bruke dem selv. Man kan da aldri få nok strikkekluter? Mønsteret er i alle fall «Stripete vårdrøm», og garnet er rett og slett tuva.

image_medium2

 

Et lilla øyeblikk

sjal_lilla_medium

I høst skal en riktig god venninne av min svigermor fylle rundt tall. Hun har vært tilstede i mitt liv siden jeg flyttet sammen med Mannen i Heimen, både da Store M besøkte Danmark for første gang, til Lille Es ankomst i denne verden, da vi giftet oss. Jeg er blitt veldig begeistret for henne, og derfor syntes jeg at hun fortjente et hjemmestrikket, stort sjal i bursdagsgave. Ekstra stas er det at hun vet å verdsette håndstrikkete gaver.

Hun er en vever, liten dame, og da er det godt med et sjal i stor størrelse, som kan varme henne når hun steller i hagen, eller leser en god bok.
Mønsteret heter «Eyeblink», velskrevet og enkelt, og med en søt lace-detalje. Garnet fikk jeg av en venninne og er av type ukjent ullgarn, men det fungerte godt til sjal.

Gaven er pakket inn, og ligger i Århus hos min svigermor, som tar den med til den store feiringen. Jeg håper det blir brukt mye, slik at jeg om noen år må strikke et nytt sjal til henne igjen.

En fisker verdig

Selv om det er midt på sommeren, og termostaten viser 32, sola steiker og unger bader i sjøen, må man tenke på en kald vinter. Iallfall jeg. Jeg har et ønske om at i år! I år skal jeg være forberedt og klar for en kald vinter. Mor skal ha strikket alle genserne til guttene som de trenger, alle sokkene de burde ha, og vottene som kommer til å bli borte.

fisker1

Da jeg kom over et tilbud på sulka DSA i flotte grønnfarger, fant jeg ut at dette må bli genser til gutta boys. Kombinasjonen alpakka og silke kan ikke slå feil hos gutter som klør. Etter et kjapt søk på ravelry fant jeg en genser jeg lenge har hatt i køen min: Fisherman’s sweater.

fisker3

Genseren er strikket på tykke pinner, oven fra og ned, som gjøre den lett å tilpasse enhver kid. Store M og lille E fikk hver sin, dog er det bare Store M som var villig til å posere for mammaen (godt bestukket av is).

fisker2

Den har allerede vært brukt litt nå som fargene skifter fra grønt til rød. Nå mangler jeg bare tynne ullgensere, flere sokker, flere votter, og en ullbukse. Puh. Godt jeg har et stort garnlager.

Klute-bonanza

Favorittene på kjøkkenet hos oss er de gode, hjemmestrikkete klutene i bomull. Når vi har besøk ser jeg litt øyerulling og øyenbryn som går litt opp, og jeg skjønner at de tenker at “går det an å være sååå nerdete at man strikker sine egne kluter?!”

019

 

Og ja, man kan være så nerdete. Jeg er det. Men det er ikke årsaken til at kjøkkenet kun består av strikkete kluter i forskjellige farger. For de som aldri har forsøkt å bruke hjemmestrikkete kluter vet ikke hva de går glipp av; god sugeevne, fantastiske farger og flotte mønstre som er en brudekjole verdig.

 

021

 

Ikke nok med det, men de er morsomme å strikke. Bitta Mikkelborg er en fantastisk designer, som også utgir mønstrene sine på norsk. Hun er kreativ og spennende, og de som har gleden av å følge henne på Facebook, vet også at hun er hjelpsom og deler mer enn gjerne mønstrene på sine fantastiske kluter med et strikkeelskende publikum.

 

022

 

Hun har i sommer lagt ut flere gratismønstre på disse klutene på facebooksiden sin. Her ligger de fra fjorårets knitalong, og klutene jeg har lagt ut i denne posten er derfra, både “symre”, “bird Cherry (hegg)” og “white Birch” kan man finne der. Klutene er strikket på pinne 3, og litt forskjellige bomullsgarn som passer, slik som mandaring petit, mandarin merdi og petunia. Jeg har hørt at safran fra Drops også er fantastisk til dette, så jeg vurderer å snike med noen nøster fra sommersalget deres.

 

023

Høyt henger de…

Nok et par sokker er glidd av pinnene. Denne ganger var det et eldgammel nøste med opal som ble strikket opp. Jeg har hele tiden hatt en forestilling om at dette garnet vill ha små, tynne striper i fargeskiftene sine, men den gang ei. Etter å ha begynt fra tåen og opp (som er blitt min favorittmetode, standaroppskriften jeg følger kan du finne her), så jeg fort at dette ikke kom til  bli som planlagt. Jeg tok med meg sokkene som lignet et Aulie-maleri (ingen fan av henne akkurat), da jeg skulle møte en annen god strikkevenninne og studievenninne. Hun hadde det glimrende forslaget om en god oppskrift som ville passe til dette garnet. Valget falt på twilight. Jeg synes at resultatet ble bedre enn forventet.  Disse havner nok i gavehaugen, for hjemmestrikkete sokker i tynt ullgarn kan alltid brukes 😉

IMG_2668

Strikkefasthet…

Strikkefasthet er noe som kan diskuteres opp og i mente. Skal man strikke prøvelapp? Eller ikke? Jeg er ofte litt tøff i trynet og tenker at “prøvelap er for pyser”. Og det jeg brent meg på mang en gang. Selv om jeg er lærer, lærer jeg aldri selv. Det tar ikke såå lang tid å lage en, og fordelen, tja da slipper man kanskje å rekke opp, eller få plagg som er altfor store, eller altfor små.  Det er ikke bare meg som har diskutert dette med strikkefasthet, Pinneguri har intervjuet Merete Monstermønster i sin podcast nettopp dette med strikkefasthet.

Så til min historie. I november fikk jeg av en riktig god venninne en stor pose med let loopi-garn hun en gang hadde kjøpt for å strikke en genser, eller to. Ikke likte hun garnet, og det ble stappet ned i en pose og lagt vekk. Da jeg skulle hjelpe henne å rydde i lageret, ville hun kaste hele posen. Siden jeg visste at Let loopi blir nydelig og mykt bare det får bad i milo, grep jeg hele posen til meg, og tviholdt på den. Resultatet ble at alle nøstene fikk en ny adresse.

 

P1090356

 

Først ble garnet brukt til en genser til meg selv, designet av Ysolda Teague. Genseren har jeg brukt mye, og fått mye skryt for. Jippi! Men esken med let loopi garn var ennå ikke tom, og siden Store E ikke har store motforestillinger mot garn i ren ull (hos lille E klør til og med alpakka), tenkte jeg at selvsagt måtte han og få en genser. Valget falt på et orginalt mønster fra Istex, Afmæli. Og jeg fant garn og pinner og strikket i vei. Da jeg kom oppover bolen syntes jeg at den så litt vid ut, men “jaja, da har han noe å vokse i”. Armene på bolen, og jeg følte at kanskje var dette noe i største laget, men ga jeg opp? Neida. “Fint, da passer den til neste år også.” Store M ymtet flere ganger om at den nok var litt stor, at denne heller ville passe mormor, men mor lukket ørene, smilte stivt og strikket videre. “Prøvelapper er for pyser”.  Endelig kunne jeg med stolthet felle av, bade den i milo og prøve den på guttungen. Dessverre hadde han rett; den var altfor stor, ikke bare sånn” den er litt lang i armene”, men mer type “drukne i”. Jeg kunne ikke noe annet enn å innse at “prøvelapp er for tøffinger” og brette genseren sammen og legge den i skapet. Om fire år passer den kanskje.

 

Så har grillsessongen startet

I dag skinner solen og gresset begynner å se litt grønt ut. Vi er fortsatt i mars, men det føles ut som om våren har vært her lenge allerede. Gutta har begynt å gjøre klar lekehuset i hagen, fotballmålet er på plass, og nå venter de bare på at trampolinen skal få en ny sommer.

 

P1090360

 

Ett av kjennetegnene på at vi begynner å nærme oss lange sommerdager med gode varmegrader, er lukten av kull, så derfor pakket Lillt E ut grillen fra lekehuset, og var klar til å servere årets første grillmåltid (selv om han ikke liker pølser). Da passer det jo at mor har strikket disse gryteklutene, og da i Lilles favorittfarge: grønn. Og når man har garn til overs er det alltid greit å slenge med en klut hvis man får behov for å tørke opp litt søl. Jeg er usikker på om dette settet blir donert til lekehuset, eller om det havner i gavehaugen…..

From Iceland with love

 

For en stund tilbake fikk jeg en pose med garn fra en venninne. Hun hadde planer om å strikke en genser med lett loppi-garnet fra Istex. Hun likte ikke garnet, og lurte på om jeg kunne tenke meg å overta det før det hele gikk i søpla. Jeg er veldig glad i garn fra istex, så jeg takket selvsagt ja. Nå har det ligget en stund i plastboksen sin og godgjort seg, så for to uker siden bestemte jeg meg for at jeg måtte gjøre noe med herligheten. Etter å ha surfet rundt fant jeg endelig en oppskrift jeg likte, nemlig fra en av mine favorittdesignere Ysolda Teague.

 

image_medium

Mønsteret heter “Strokkur” og er et fint mønster som er forholdsvis enkel å følge. Ikke hadde jeg de samme fargene som på bildet, men det gjør ikke noe. Målet var å strikke fra lageret, så da måtte jeg ta det jeg hadde liggende. Med litt rester av lilla etter dette prosjektet,  samt garnet fra min venninne, ble genseren ferdig. Ikke tok det lang tid, selv om jeg bommet på størrelse og strikkefasthet og måtte rekke opp noen ganger.

33

Resultatet er jeg i alle fall veldig fornøyd med. Genseren blir bare mykere og mykere for hver gang jeg vasker den, og den har klart blir en favoritt. Her har jeg tatt et ordentlig selfiebilde, sliten etter en meget lang dag på jobb, 40 minutters gåtur i snøvær, ventende på at Store M skal bli ferdig med håndballtrening. Siden mor er god til å planlegge var på kaffe i termokopp, strikketøy og podcast med.

Minecraftfeber

 

 

 

Her i huset raser nå minecraft-feberen. Det spilles på ipad og på Xbox, og er det store samtaleemnet i kompisgjengen til Store M. Man kan si hva man vil om spillet, men at det fremmer kreativitet er det ingen tvil om. Og som den strikkende mammaen jeg er, så vil jeg jo gjerne oppfylle sønnens ønsker, denne gangen en lue som passer til en som spiller Minecraft.

image_medium2,

Garnet er noe jeg fant på Nille. Luer er en forbruksvare her i huset, så å bruke garn fra Det Helligste er litt nytteløst, da luene har en tendens til å gå seg bort å SFO, i garderoben før håndballtrening eller hjemme hos en eller annen. Pinne 4,5, 84 masker og en kveld senere var luen ferdig.

Godt sokkeår!

Nå er det altfor lenge siden jeg har skrevet her inne. Jeg har ikke glemt bloggen, men lysten har ikke vært tilstede i det siste. Ikke er jeg tilhenger av nyttårsforsetter, men jeg vil prøve å skrive oftere. Selv om ikke jeg har vært aktiv her, har pinnene gått så det holder herfra til månen. Mannen i Heimen mener at etter julemarkedet på Blå burde jeg ta en pause, men der tok han feil. Skapet er fullt av flotte nøster som  venter på å bli til fine plagg, til meg, til gutta, til venner. I det siste har det gått mye i sokker, type ribbesokker, som også var gaver til jul. De er i forskjellige størrelser og lengder, men de er hovedsakelig strikket fra leggen og ned, men ribb i skaftet og glattstrikking på foten. Så her er en liten smakebit:

sokker

Det hjelper jo og med motivasjonen at jeg er med i en knitalong, hvor det gjelder å strikke 26 sokkepar i løpet av et år. I fjor feilet jeg big time, og i år er jeg ikke tøff i trynet og går for 52 par som noen gjør. Foreløpig er jeg oppe i 11 par, så det ser ikke så ille ut. I tillegg har jeg et par på pinnene (men det har jeg jo alltid. Grei møtestrikk, bilstrikk, ventestrikk).  Så da får vi se, klarer jeg det, eller må jeg nok en gang dra skjegget ut av postkassa?