Blog Archives

Blonder i mars

Plutselig forsvant snøen og våren kom for fullt. Og med mer sol og energi kommer også lysten til å rydde litt opp i poser, esker og skap som har samlet på diverse ting i løpet av vinteren. Jeg har en del sånne poser og esker med UFOer, og en av de jeg fant var dette sjalet. Oppskriften er A leafy hug shawl– en gammel favoritt hos meg.

I utgangspunktet er det ikke rillestrikk i partiet som er uten blondestrikk, men jeg er ikke så glad i å strikke vrangt tilbake, så da ble det rett begge veier. Det gjør heller ikke, for nå jeg blokker sjalet, blokker jeg det litt ekstra hardt, slik at det blir bredt nok.

Mønsteret er genial enkelt, og så lett å variere med garn og pinner etter rett tykkelse. Jeg har strikket det på tynne og tykke pinner, og det fungerer godt med begge deler.  🙂

Det lukter av påske

Et av de sikre tegnene på at vi legger vinteren bak oss, og kan se mot påske og vår, er pottene med løkblomster som dukker opp i butikkene. Jeg liker løkblomster, så her blir forskjellige typer kjøpt inn, når sesongen er her.

sjal1

Nå er det lenge siden jeg har strikket sjal. Jeg har en plan om å få ned garnlageret (det er ikke noe nytt…), så da jeg fant to enslige nøster med lyseblåfarget alpakka-og silkegarn, måtte det bare bli dette sjalet. Mønsteret er enkelt og lekkert, og forholdsvis fort. Sjalene jeg bruker mest er av bommerangtypen; ikke for brede, men lange slik at de kan surres godt rundt halsen. Hvem som skal få dette vet jeg ikke, men jeg finner sikkert noen som kunne få bruk for det.

Et lilla øyeblikk

sjal_lilla_medium

I høst skal en riktig god venninne av min svigermor fylle rundt tall. Hun har vært tilstede i mitt liv siden jeg flyttet sammen med Mannen i Heimen, både da Store M besøkte Danmark for første gang, til Lille Es ankomst i denne verden, da vi giftet oss. Jeg er blitt veldig begeistret for henne, og derfor syntes jeg at hun fortjente et hjemmestrikket, stort sjal i bursdagsgave. Ekstra stas er det at hun vet å verdsette håndstrikkete gaver.

Hun er en vever, liten dame, og da er det godt med et sjal i stor størrelse, som kan varme henne når hun steller i hagen, eller leser en god bok.
Mønsteret heter «Eyeblink», velskrevet og enkelt, og med en søt lace-detalje. Garnet fikk jeg av en venninne og er av type ukjent ullgarn, men det fungerte godt til sjal.

Gaven er pakket inn, og ligger i Århus hos min svigermor, som tar den med til den store feiringen. Jeg håper det blir brukt mye, slik at jeg om noen år må strikke et nytt sjal til henne igjen.

Tomat til meg

Jeg har lenge hatt lyst til å strikke meg et nytt sjal, for jeg bruker sjal mye, særlig vinterhalvåret, godt surret rundt halsen. Nå var det på tide med noe nytt i garderoben, og Ishbel av Ysolda Teague har lenge ligget i køen min. Garnet ble kjøpt hos Loop i sommer, og siden spesielle nøster kjøpt på tur også innholder mye historie og minner, vil jeg gjerne at disse nøstene blir i familien, slik at jeg kan daglig minnes de spesielle historiene rundt. Madeline Tosh sock var et nytt bekjentskap for meg, og jeg håper det blir et langvarig et, for garnet er mykere enn alpakka, og fargen tøffere enn sola. Ordentlig oransje!

P1000138

 

Mønsteret er forholdsvis enkelt hvis man har strikket litt hullmønster før. Det eneste dumme her var strikkerens sin skyld, jeg hadde  en del garn til overs og strikket noen ekstra omganger på slutten, noe som resulterte at det ble for mange masker i hver bue da jeg skulle blokke det. Men etter stygge ord (og forsvunnete blokkevaiere) fikk jeg da strukket og nålet herligheten.

 

P1000140

 

Sjalet har jeg brukt flere ganger allerede, og fler skal det bli. Og ja, jeg er litt forelsket i det…

Rillestrikk er en bra ting

Ting som kan srikkes frem og tilbake, god, gammeldags rillestrikk er alltid en høydare her hos meg. Da kan jeg strikke i mørke, i bilen eller andre steder hvor oppmerksomheten er minimal på strikketøyet. Ulempen er at det fort kan bli gørrkjedelig. Cluet da er å sprite opp rillestrikken med kule farger.

 

 

En favoritt i ungenes StineStrikk-garderobe er votter, type strikk. Jeg er ikke så glad i å strikke votter, for jeg synes det fort blir litt kjedelig. Derfor er rillestrikkvottene til Nøstebarn er favorittoppskrift hos meg. Man kan brukte forskjellige type garn og pinnestørrelser og siden vottene strikkes frem og tilbake i riller tar det ikke mer en et par timer å få disse unna. Ulempen er selvsagt syingen tilslutt. Garnet er kjøpt hos Fandango. Sys Fredens butikk pleier jeg å stikke innom når jeg er i Århus, og de siste gangene har jeg tatt med meg noen ferdipakker med 6 små nøster i fargekombinasjoner som passer godt til hverandre. Med dobbeltråd er  Noda junik perfekt vottegarn. Mykt blir det etter et bad i milo, og så tover det seg etter bruk.

 

 

En annen rillestrikk-favoritt er sjalet TGV.  Jeg har strikket det noen ganger, og blir hver gang jeg er ferdig med et overrasket over hvor fint det legger seg rundt halsen. Jeg liker ikke å bruke sjal som sjal, men mer som et skjerf, og da er TGV perfekt. Dette er strikket i delight, med gråtoner. Etter milo og litt lett blokking ble resultatet meget bra. Fordi jeg kun hadde to nøster fryktet jeg at det kom til å bli litt lite, men så feil kan man ta, det er akkurat passe stort 🙂

 

Mysteriesjal

Før sommeren meldte jeg meg på Wendy knits mysteriealong, og siden dette var min første, var jeg iherdig, iallefall til å begynne med. Hele herligheten startet med mange, mange masker som skulle legges opp. I tillegg skulle/kunne man strikke knuter. Jeg liker ikke knuter, iallefall å strikke,så jeg valgte versjonen med perler. Perler fant jeg i rotet, og garnet, Malabrigo sock, fant jeg i lageret. Selv med heklenål, tanntråd og fiskesnøre var å få festet perlene et lite herk. Ikke ville de legge seg der jeg syntes de hørte hjemme, men til syvende og sist ble resultatet greit nok.

 

 

Da jeg endelig var ferdig med perlene, så var det egentlig grei nok plankekjøring, og alle vet å strikke lace ikke egner seg såå godt med som feriestrikk med barn og avbrytelser, så derfor lå hele prosjektet brakk i hele sommer. Det tok ikke lang tid å fullføre, men kjente at det var et lite ork å få gjort det. Blokkingen gikk fint, men jeg skulle ønske det var bredere og lengre enn det er. Så hva jeg skal gjøre med det, vet jeg ikke helt. Jeg liker skal som kan brukes på skjerfe-metoden, men dette er til pynt over skulderne. Og ja, jeg har å sy inn endene…

 

Trenger du et sjal?

Jeg har de siste ukene strikket et mønster opptil flere ganger, nemlig sjalet TGV. Mønsteret er enkelt, det går kjapt unna, gjør seg flott med fargeskiftende garn, og ikke minst; resultatet blir utrolig flott. Grunnet gaveproduksjon trengte jeg et mønster som ikke krevde for mye hjerneaktivitet, men som likevel ser bra ut når det er tatt av pinnene, og kan brukes som gaveemne.

Så her kommer de på løpnede bånd. Morsom at et likt mønster kan se så ulikt ut, bare man varierer garntype og pinnestørrelse.

 

Garn: Evilla kunstgarn

 

Garn: Delight fra Drops

 

Garn: Mirasol fra Du store alpakka

 

Garn: Delight fra Drops

 

Jeg har en plan om å strikke et til meg selv i kanuis regnbuegarn, men det blir nok en liten stund til. Merkelig så mettet man blir av å strikke samme mønster fire ganger på rad.

Magrathea-snødronningen

Så har et nytt sjal forlatt pinnene. Jeg er med i en strikkealong hvor vi skulle strikke Magrathea-sjalet innen januars utgang, i wollmeise. Siden jeg hadde wollmeise liggende og lyst på et nytt sjal var det enkelt å finne motivasjonen til å strikke et. Oppskriften er litt annereldes enn andre sjal jeg har strikket før. Det strikkes på skrå med en blondebord nederst, og så når man har fått det så langt man vil, strikker man på en endebord. Wollmeise var forholdsvis godt å strikke med, men jeg jeg liker nok malabrigo sock bedre. Dette skal jeg ha helt selv og ikke dele med noen. Og når det har snødd så mye som det har nå, hva passer ikke bedre å bruke den hvite og urørte snøen som bakgrunn? Og døpe Magrathea til snødronning samtidig.

 

Men som dronninger flest har også Magrathea sin egen vilje; å blokke henne var et sant helvete. Takk og lov for gode blokkewires fra Projo!

Jeg elsker malabrigo..

..altså garnet malabrigo. Det er så mykt som en pusekatt og har flottere farger enn en regnbue- og hvem kan vel ikke like den kombinasjonen? Dette er mitt andre prosjekt med garnet, og jeg har kjøp flere søte, nydelig nøster som bare venter på å bli brukt. Denne gangen var det det enkle, men utrolig flotte sjal/skjerfet hitchhiker som valget falt på. Jeg ville ha noe uten for mye lace, men som gjorde slik at garnet fikk vist sin fulle prakt, og det kan den jo virkelig her. Farger er en type rustrødbrunorange.

I oppskriften står det at det bare skal vaskes og tørkes flatt, men jeg synes kanskje det ble litt snaut. I skrivende stund ligger det på blokkematten med nåler og wirere for å få det litt større. Mykt og godt er det iallefall, og forhåpentligvis kan det varme mamma sin hals etter jul.

 

Julen nærmer seg

Jeg er ikke en tilhenger av å starte med juleforberedelser før vi runder 1 desember på kalenderen, med ett unntak: julegavestrikk. Innemellom oppgaver og studie, jobb og rettinger har jeg produsert noe som jeg har planer å gi bort i gaver, mulig selge på messe (må bare sjekke med copyright først).

 

Dette sjalet er rimlig enkelt å strikke, og jeg synes detaljene med å lage øyne med perler gjør det litt ekstra morsomt. Jeg hadde lyst til å lage noe som var litt spenstig i fargen, og valget falt da på austermann royal, et deilig og mykt garn med silke og ull i. Oppskriften er “Dancing batty”. Dettesjalet frister til gjentagelse. Mønsteret var lett å huske, men neste gang vil jeg kanskje bruke litt mindre pinner enn jeg har gjort her.

 

Så var det en gjenganger som jeg strikket, en “Odessa“- lue. Det gikk med litt over et halvt nøste med babysilkealpakka fra drops, og ca 110 perler i rosa. Når man ikke har en jente som modell, får man  bruke det man har, så lille E fikk prøve lua. Store M forklarte høyt og tydelig at “rosa hjerter ikke er guttelue”, så da vet jeg om noen andre som skal få gleden av den. Mønsteret er kjapt og enkelt, og jeg synes lua blir veldig søt med perler.
Så litt babystrikk. Denne lua er utrolig kjapp å få unna på pinne 5 og et nøste nepal. Mønsteret er “at first sight”, men den er litt upraktisk for babyer i kalde Norge, fordi bladmønsteret, et hullmønster er over ørene. Kanskje hadde denne egnet seg mer som en litt søt sommerlue? Morsom å strikke var den iallefall, selvom jeg skulle ønske at mønsteret hadde kommet tydligere frem.

Sjal til vinteren

I høstferien som ble tilbrakt i Danmark ble det jo strikket litt. Hovedprosjektet er en ulldress til  Lille E, men jeg måtte ha noe mer ved siden av for variasjonens skyld. Valget falt på “Pagona” av Stephen West. Jeg har vært på Projo og kjøpt noen hesper med deilige og myke Malabrigo, og fant ut at et westknit-sjal med store flater uten for mye blondestrikk egnet seg godt for å vise det flotte fargespendet på garnet. Og jeg synes resultatet ble veldig bra. Jeg skulle nok ha strikket det litt større for jeg syntes det ble litt i snaueste laget. Men takket være flotte blokkevaiere og litt røff håndtering ble det litt bedre. Jeg hadde planer om å beholde dette til meg selv, men siden jeg ikke er heeelt fornøyd med lengden på det, får jeg se. Flott ble det iallefall!

 

Men etter de endeløse repetisjonene med rett og vrang måtte jeg strikke et sjal som går fort unna og med litt hullstrikk. Valget falt på Dandy neckerchief-sjalet som jeg har strikket noen ganger før. Dette er strikket i heilo på pinne 4, og tre nøster gikk med. Dette sjalet skal jeg ikke ha selv, for det blir for bredt og kort for min smak. Derimot får julegavekassen besøk av herr Dandy 😉

 

Sjal til K :)

Jeg har tidligere skrevet om min bestevenninne K som er så flink til å plukke med seg noen nøster garn til sin strikkeelskende venninne, når hun er ute på sine ferier-og forretningsreiser, som det blir en del av. Etter en tur i Litauen/Latvia/Polen-arrestert meg K, for jeg klarer ikke å huske hvor det var, kom hun hjem med to kjempehesper i rent, dog noe hard ull. Jeg smilte bredt, mens K stirret på dem litt mistroisk, for hun syntes nok ikke de var det bløsteste ullet hun hadde sett. Men etter en runde i deilig balsamvann og deretter en behandling med milo, ble garnet myk og fint. Og siden K ønsket seg sjal, tenkte jeg jo at det var jo bare rett og rimlig at jeg, som en liten takk, strikket et høstsjal til henne. Pakken ble avlevert i postkassen før jeg gjorde en jobb i klagenemda for fylkesmannen.

Sjal som varmer

Noe annet jeg har strikket i ferien er sjal. Jeg har ingen selv ennå, de jeg har strikket har blitt gitt bort i gave, men jeg har en plan om at EN dag, EN dag skal jeg strikke et sjal til meg selv. I lageret har jeg noe deilig malabrigo og wollmeise som jeg skal bruke til bare meg 🙂

Vel, tilbake til disse to sjalene. Det ene som er som tatt fra regnbuen er strikket i et ullgarn bestevenninne K kjøpte til meg på en av hennes mange reiser (og jeg digger at hun husker på sin strikkende venninner når hun er rundt hele verden, og drar med et par nøster med hjem i bagasjen). Egentlig var oppskriften Larch, men så bommet jeg litt, og så glemte jeg tellingen og så ble det nesten noe helt annet. Dette, sammen med det andre, går i julegave-og-andre-gave-kurven.

Neste sjal ut er laget av designeren Stephen West. Han har mye lekker og jeg liker de rette linjene han bruker. Dette sjalet heter “Clockwork“, enkelt å strikke, selvom det til tider ble litt mye rillestrikk for min del. Strikket i Fino Lucca, kjøpt i  favorittbutikken min i Danmark, Garnlageret. Har nok lyst til å prøve å strikke dette sjalet i en gutteutgave en gang, kanskje til Mannen i Heimen?