Blog Archives

Tilbake til ferie

 

Et lite sukk fra en flott vinterferie til tross for sykdom, oppgaveskriving og jobbing. En dag i skogen i strålende sol, med gode venner, bål, pølse og pinnebrød, med leking i snøen og kaffe på kannen. Og så tenker vi fremover til påske på fjellet. Håper det blir mange dager med snø, rattkjelker og ski.

Så kom våren..

..selvom det kanskje var litt tidlig. Jeg skulle gjerne hatt noen uker til med ginstrende vintervær og skiføre, men slik gikk det ikke i år. For en uke siden gikk begge gutta skirenn, nå er lysløypa fri for snø. Årets vinterferie var i av den hjemlige typen. Mannen i Heimen skulle egentlig på kurs, mor skulle skrive oppgave om retorikk, og Store M fikk noen dager i barnehagen, mens Lille E lå rett ut med omgangssyke. Til tross for hjemmeferie, fikk jeg, Store M og bestefar en tur til Hadeland glassverk, og garnutsalget til Du Store Alpakka på Gran, hyggetur til kosefamilien i Nannestad, og feiring av mormors 60 årsdag med brask og bram. I dag er det en stille dag. Det er fint, for mormors lag varte langt og lengre enn langt enn vanlig leggetid, så her er det utekos, innekos, bakekos, strikkekos, ryddekos og solkos. I morgen er det tilbake til haveskjorta, men trøster oss med at om noen uker satser vi på en ekstra lang helg på fjellet som kompensasjon for denne litt merkelige vinterferien.

 

Annerledes-lørdagen

Denne lørdagen ble ikke som vi hadde planlagt. Vi skulle hatt huset fullt av gjester, med god, dansk julemat, pakkeleg og snaps. Barnevakt til gutta var i boks, og nye spisestuestoler fra Tannum sto og ventet på oss. Det var før gutta ble syke. På torsdag bestemte vi oss at vi måtte utsette festlighetene til februar, og i stedet ble det kos foran tvn i fatboyen for gutta, far hentet de nye spisestuestolene fra Eams, og mor.. jo hun laget seg en kopp te og fant frem strikketøyet. Ute føyker snøen. Kanskje får Mannen i Heimen en tur ut i løypa, og jeg må skrive på ei fagdidaktisk oppgave. Men selvom alt for at det ikke ble som vi hadde tenkt i dag, har det vært mye kos og klem, stearinlys, paracet, saft og pannekaker.. og film. Joda, det er fint med annerledes-lørdager også, tiltross.

Så kom snøen

.. og barnesykdommene. Og det samtidig! Ikke noe er mer ergelig når man ser nysneen ligge utenfor og løypene er klare til å ta i mot besøk av ivrige barneski, og så må man holde to karer innendør. Den ene med vannkopper, den andre er under utredning. Når solen skinner på snøkrystallene og guttene spør om de ikke kan få gå ut, river det i et mammahjerte. Godt vi har biler1 og biler 2 på blue ray. Så er det å håpe at snøen blir værende iallefall noen uker til, slik at vi neste helg kan spenne på oss ski og pakke sekken for noen fine timer ute i løypa.

Godt nyttår!

 

Så er nok et år over, og vi står på trappene inn i et nytt. Det siste året har båret preg av store endringer for oss her i det gule huset. Ikke nok med at vi planla en påbygning på huset, så fikk vi en vannskade i fanget, som resulterte i nytt kjøkken og gulv i hele 1 etasje. Fra påske til høstferien var hver ledige time brukt på hus og hjem, og stadig har vi litt igjen før vi er helt ferdig, innenfor. Utenfor snakker vi ikke om. Lille E fikk eget rom som han er veldig glad i, og Store M har fått skolepult og “voksenseng”. I tillegg til hus har vi vært i full jobb begge to, og ikke nok med det, ble jeg student på HiO (noe jeg skal være frem til sommeren). Vi har stadig dårlig samvittighet ovenfor alle som har blitt tilsidesatt, venner vi burde ha truffet oftere, familie vi skulle ha besøkt flere ganger. Jeg håper, i det Mannen i Heimen forbereder siste middagsmåltid, at 2012 vil bli roligere, og at vi vil få bedre tid til å være sammen oss fire, og ikke minst ha overskudd til å treffe alle de der ute vi er så glade i. Så får vi krysse fingrene for at kjøleskapet som knelte i natt og ble erstattet av et nytt i dag ikke er et omen for neste år.

God nyttår alle sammen!

 

Fisketur på Fur

I dag er det lille julaften og bilen er snart pakket og klar for avreise til julefering i Århus. Og som seg hør og bør må jo både videokamera og speilrefleks være med. Da jeg tømte alle minnekortene fant jeg disse bildene fra høstferien vår i Danmark. Vi leide et sommerhus ikke så langt unna Nykøping på Jylland, og en av dagene tok vi turen over til en nydelig liten øy som heter Fur. Der hadde de en ting for fisker, for over alt fant vi disse flotte fiskene stilt opp langs veien. De sto gjerne ved et skilt, en rasteplass eller ved et kryss, og ikke en var lik. Etter hvert kjørte vi rundt hele øya, for å dra på vår egen lille fisketur; hvor mange slike fisker kunne vi finne, og ta bilde av? Det ble en del til sist, tror vi så rundt 26 stykker.

 

Og med dette lille ferieminne, i juleslappsnø og grått vær, vil jeg ønske alle sammen en riktig god jul og ikke minst et supert nyttår!

Sommerminne 2

Ei trygg hånd å holde i, både for liten og stor, på vei til vikingmarked. “Vi er verdens beste brødre vi!”

Sommerminne 1

Når det regner katter og hunder, og vinden uler om hushjørnene, te drikkes flittig til tente stearinlys, er det godt å tenke på en flott sommerferie.

Sommerminne 1: Fjellerup, fetter og kusinefest. Vin og jazz, glade barn og koselig samvær med familie.

 

Ferieminner: Vikingtreff og plantefarget garn

 

En av feriens dyrbare dager ble brukt på det årlige vikingmarkedet på Mosegård museum i Århus.  Etter å ha gått ned fra museumet gjennom den flotteste bøkeskog, kom i frem til en slette, ikke så langt fra Mosegård strand. Der var vi ikke alene; fullt opp av barn og voksne, noen som vikinger og andre som turister, noen med hest, andre med våpen, noen som bodde i vikingleier hele uken, mens andre bare kikket innom; med andre ord, mye å se og oppleve for liten og stor. Store M og Lille E synes nok at hesteoppvisningen med hestene og kampen med 400 mann utstyrt med spyd og skjold var det mest spennende, men mammaen derimot var strålende fornøyd over å finne en kar som plantefarget garn. Han hadde så flotte nyanser og sterke farger og mykt garn. Og selvsagt: et par, søte små nøser ble med meg hjem.

For de som ikke har opplevd dette, kan jeg virkelig anbefale en tur  hit. Her kan man få lov til å leve ut drømmen om å være mann med hår på brystet, barna kan få leke litt mer røff lek med tresverd og skjold, som for enkelte barnehager kan synes er litt vel i overkant, og kvinnene kan sitte ved bålet og strikke (hirr hirr 😉 )

 

 

 

Endelig sommerferie!

Endelig er det ordentlig sommerferie på oss, det vil si Lille E og Store M og meg selv. Jeg har jo hatt ferie snart en måned, men det har stått i utbyggingens tegn. Takket være snille svigerforeldre og foreldre og en arbeidsom samboer er nå tilbygget i to etager snart på plass. Det er en del å gjøre innendørs, men selve reisverket, tak og vegger er klart. Derfor pakket vi bilen i dag og satte snuten vestover mot hytten vår utenfor Bergen. Det er en lang kjøretur for to små gutter, så vi overnatter en natt på Geilo, før vi i morgen kjører videre mot det glade vestland. Det skal bli godt å bare ha fri, ikke måtte ha en masse gjøremål hengende over seg, barn som kjeder seg fordi alle er opptatt med planker, gipsplater og spiker, og lite tid til å leke. Nå er de neste tre ukene i barnas tegn, og det skal gjøre godt både for kropp, sjel og samvittigheten. VI avslutter sommerferien i Ebeltoft, og da satser vi på ordentlig badevær.
Og i morgen: Stopp på Dale, noe Store M har mange motforestillinger mot.

Sommerferie er…

 

..bursdagsfeiring av verdens søteste, sjarmerende, morsomme,oppvakte, humørfylte toåring,

–  nemlig min lille E.

 

 

…strikking ute i solen mens guttene løper rundt en og leker.

 

 

 

..å få god hjelp til bygging av tilbygg, vårt nye soverrom og under; bod. Tusen takk N! <3

En flott dag!

I heimen råder kaos, for øyeblikket. Vi skal ha nytt kjøkken, og nytt gulv i stue,kjøkken og gang, og ja i hagen er det.. et digert hull, grunnet påbygg. Slike prosjekter går ikke så godt sammen med to aktive gutter som liker å ha god plass, så da må man finne andre løsninger. I dag ble redningen min beste venninne K, som jeg har holdt sammen med siden barnehagen. Hun foreslo lunsj i Frognerparken, og som sagt, så gjort. Bilen ble pakket med tøy, sandkasseleker og masse god mat og deilig frukt, før vi satte avsted. Etter å ha plukket K opp, kjørte vi til Frognerparken. Selvom vi ikke var de eneste der i dag, fikk vi en fin plass på en krakk, og Lille E og Store M fikk løpe, klarte, grave, ake og leke alt de var gode for, med andre ord en perfekt dag for to småtasser, og to bestevenninner. Deretter gikk turen til botanisk hage hvor vaffel og kaffe ventet, før vi satte kursen hjemover mot huset med sparkel og nye gummistøvler i bilen.

 

Gamle minner

og da tenker jeg på gamle, strikkede minner. For hvert plagg jeg har laget følger det en historie, en følelse, en stemning, og når jeg tar opp babyteppet jeg strikket før Lille E skulle komme, er jeg plutselig satt et par år tilbake i tid; sittende i sofaen med garn og pinner, snakkenede på msn med en god venninne som også strikket babyteppe til sin kommende jente og hvor dette var det store samtaleemne. Eller da jeg strikket nye votter til Store M, og hvor fin den første turen med ski på bena var da han hadde på seg disse første gang.

Jeg har også mottatt strikkede plagg som bærer mange minner med seg, og jeg tenkte jeg skulle vise frem tre av dem, og hvor de har samme tema: norske gensermønstere.

Denne Fanagenseren fikk jeg da jeg var liten og aktiv fireåring, strikket av min tidligere dagmamma, til meg. Den har jeg brukt masse, selvom den er skikkelig guttete i blått og hvitt. Den har vært med i sandkassa i barnehagen og ved hytta på sjøen. Nå, mange år senere, har den vært med Store M på skitur.

En del år senere, da jeg kom på videregående ville jeg ha en ullgenser, og jeg fridde til min kjære mormor. Garn og mønster ble valgt ut, og noen uker etter på hadde mormor strikket denne til meg. Den bruker jeg fortsatt, og jeg tenker på det varme ansiktet og hennes lunhet hver gang jeg har den på. Lurer på hva mormor hadde sagt om hun hadde vist at jeg nå selv strikker fanakofte til min sønn?

Da jeg ble student var det tid for et nytt strikkeplagg. Denne gangen var det kofte som sto på ønskelisten, og det sørget min bestemor for. Jakken brukes flittig og er god og varm, selvom jeg ikke er like slank rundt midjen som jeg var da jeg var 20 (håper jo at spinning og afro moves kan hjelpe på det 😉 ) Og hver gang jeg tar den på, vandrer tankene tilbake til bestemor og stuen hennes, til alle hennes kreative prosjekter jeg fikk ta del i.

Jeg anser meg vel selv som kreativ (og en pedagog sa en gang at “rot er tegn på kreativitet”; så da bør jeg være meget kreativ 😉 ) og når jeg ser hvilke forutsetninger jeg har for å ha denne evnen ser jeg at den er god, med to bestemødre som strikket, sydde og heklet, og en mor og en far som også har sterke kreative sider. Jeg er glad for evnen til å se mulighetene i et garnnøste. Og nå, skal jeg inn og strikke litt mer på en genser. Og så har jeg mange andre planer og hva som skal på og som allerede er på pinnene.

Hurra for meg ..

.. som fyller mitt år. Jepp-hepp. Ett år har gått og jeg har blitt litt eldre.

Det har vært en strålende dag så langt. Jeg husker da jeg var mindre skulle gjerne bursdagens være fylt til randen med opplevelser og pakker. Nå som jeg er blit klok og vis (hmfp) så setter jeg heller pris på tid til å ligge i sengen og lese en Emma og Thomas bok for to viltre trollunger, som kan snu mammas dag fra svart til hvitt bare ved å legge armene rundt halsen min og gi meg verdens beste klem. Å ha tid til å sitte lenge ved frokostbordet, og ikke måtte skulle-skulle-burde, for deretter å nyte en god kopp espresso sammen med Mannen i Heimen, mens Store M leker med tog og Lille E stabler duplo, er større gaver enn ting som kan pakkes inn i glossete papir med bånd rundt. MEN, nå sant skal sies, så liker jeg jo godt bursdagsgaver også 😉 Og nå er det ikke så lenge til huset fylles av mennesker som betyr masse for meg. Jeg har bakt, og jeg har prøvdt ut cacas-settet jeg fikk av bestevenninnen min for en stund siden (beklager at jeg ikke har vært en stor konditor K, men jeg tror at jeg etter de siste døgns prøvelser virkelig har fått øynene opp for hva dette kan gjøre med en ellers så kjedelig sukkerbunn). Til og med smørkrem og marshmallowsfondant har jeg laget, og fått til! Og så morsomt var det også at Mannen i Heimen var ivrig medhjelper i rulling og knaing av fondanten, og fint ble det også. Til smørkrem har jeg prøvd ut denne oppskriften og tja, jeg synes den fungerte bra.

Så nå er det middag som venter, verdens beste Mannen i Heimen-lasagne!

Juletur i snøen

I dag var det endelig temperatur nok til å bevege seg utendørs en liten tur. Litt surt og med sne dalende fra oven fikk vi vært ute litt over en god time. Gutta var godt pakket inn med lag på lag med ull, før de fikk plass på hver sin kjelke (Lille E fikk sin denne julen) og så bar det avgårde. Veldig stas for begge to.
Da vi kom hjem igjen, var det varm kakao og hygge ( og litt søvn på Lille E og mammaen) før vi dro på hyggelig julebesøk til min tante og onkel, samt at min kusine og hennes nydelige barn og mann var der også, midt i blinken for Store M som fikk rase rundt med sin tremenning.
Nå slapper vi av foran peisen og med tvn kjørende. Mannen i Heimen må dessverre jobbe i morgen (dog kun fra 9-14)så jeg tar nok med meg trollgutta på skitur med mormor og bestefar i stedet. Jeg krysser fingrene for at gradestokken holder seg på over -10 mens jeg glider ski og finner frem pulken.