Blog Archives

Noen ganger får jeg litt dilla på en ting. Det skjer ikke så ofte når jeg strikker, men det har forekommet når symaskinen har vært i bruk.

En slik dille er siklesmekker. 22 november skal være stå på søndagsmarkedet på Blå, og derfor måtte jeg jo ha noe med meg for salg. Som tobarnsmamma og tante til fire, vet jeg at slike ting er en forbruksvare. Her ble utfordringen å få til trykknapp, siden jeg faktisk (med hånden på hjertet) aldri har satt på det før.

Smekkene er fôret med fleece, og forsiden kommer fra lageret av stoffrester. Og selvsagt kan de slenges i vaskemaskinen på 40c, og en runde i tørketrommel tåler de også.

 Enn så lenge ligger de ute til salgs i eplabutikken min ( link på siden). Disse var morsomme å sy, så jeg lager nok noen flere til den 22. november.

En venninne vil gjerne ha med meg på marked mot juletider. Jeg har jo strikk liggende, men siden jeg har blitt mer og venner med symaskinen, hadde jeg lyst til å se om jeg kunne sy noe også. Etter litt prøving og feiling så ble denne smekken ferdig; kan brukes på begge sider, og sydd i 100 % bomullstoff.

Siden sist har jeg også forsøkt meg mer på symaskinen. Jeg har holdt meg unna store og vanskelige prosjekter, og heller gitt meg i kast med noe mindre og overkommelig. Tre erteposer til lek i hagen, en leke-Dino til nydelige, lille fetter K og en buff til kalde unger i snøen har det blitt. Symaskinen har gitt mersmak, og siden det er en måned til sommerferie har jeg handlet inn til nye prosjekter.

Før sommerferien fant jeg fram min mormors gamle symaskin og prøvde meg litt på noen småposer til strikketøy. Det ga jammen meg mersmak, så i sommer kjøpte jeg meg et nytt leketøy; en brother symaskin. Første forsøk på den ble denne veska, med for og det hele. Jeg kludra litt til i begynnelsen, måtte sprette opp og prøve å forstå hvordan jeg skulle sette sammen delene, men jammen meg ble jeg ikke fornøyd med resultatet! Ulempen og minus er at jeg synes veska er for spiss nederst og vid øverst, så ting faller lett ut, men årsaken til skylder jeg på mønsteret fra Stoff og stil. Nå er nytt mønster kjøpt inn, og nye stoff kommet i hus, så jeg skal nok kose meg med maskinen mer fremover. For mer vil ha mer….

En av de tingene jeg har oppdaget etter å ha vært mye på ravelry og sett diverse strikkepodcaster er poser, sydde poser til strikketøyet. Jeg har kjøpt noen på etsy, og jeg har blitt avhengig av dem. Over alt hvor jeg drar, har jeg med meg en som passer godt på strikketøyet jeg har med for anledningen. Først forstod jeg ikke hensikten med dem, kunne man ikke bruke pose? Men nå som jeg har blitt en ordentlig bag-lady, kan jeg ikke klare meg uten. Slutt på strikkepinner som blir borte, garn som roter seg bort i garn det ikke får leke med, floker og tull. Og nå som sommeren kom fant jeg ut at jeg trengte noen flere. Vi skal farte en del rundt omkring, og da kan det være kjekt med noen ekstra. Frem med symaskin (ikke bestevenner ennå), noe kult stoff og resultatet syntes jeg ble sånn tåelig bra. Iallefall bra nok til at Strikketrollet ønsker seg noen i gave 😉

I oktober strikket jeg denne genseren til Store M i kanui og alpakka, og Store M ble veldig glad for den. Men så skulle mammaen vaske den, og glemte at kauni tover så lett som bare det, og til tross for ullprogram, men litt vel mye ulltøy i vasken, ble genseren tovet. Ikke så veldig hardt, men nok til at den ble for liten og for kompakt til å brukes. Jeg hadde ikke hjerte til å kaste den, for jeg tenkte jeg kunne bruke den til noe smart en eller annen gang. Og så elsket jeg jo regnbuefargene.

Her om dagen fikk jeg ånden over meg. Har lenge tenkt på å få kjøpt skinn til trillen som vi pleier å ha liggende i bilen, men så fant jeg ut at jeg kanskje, ved hjelp av symaskinen kunne bruke genseren til noe fornuftig. Etter litt klipping og sying og litt kantbånd fikk jeg laget et eget, produsert “skinn” til vognen, noe jeg syntes ble både fargerrikt (og farger blir man jo glad av), og ikke minst personlig. I dag skal den testet på strikkefestivalen som Mauds garn arrangerer. Jeg håper at Lille E synes at det er like mykt som jeg synes, for kauni blir skikkelig soft når det toves.

Jeg har sydd!! Jeg er sååå stolt, for jeg har ikke sydd mye i mitt liv, men vil gjerne lære og lage. Etter inspirasjon fra min svigerinne og svigemor endte jeg opp med stoffkjøp i Danmark, og hadde lyst til å sy et sengesett til Store M mitt varp. Og i helgen fikk jeg det til! Etter mye måling, nåling og sying, klarte jeg å få sydd sammen noe som kunne brukes, og Store M er kjempefornøyd med resultatet. Jeg har ikke sydd i glidlås før, så jeg måtte finn en annen lukking på puten, og da ble det skråbånd som kan knytes. Stoffet er utrolig mykt og godt, så hadde jeg hatt ork,skulle jeg gjerne ha hatt slikt sengesett selv (men det får bare bli med drømmen). Syingen ga mersmak, så kanskje kommer det mer? Farmors strikkebamse til Lille E fikk lov å bli med på bildet. Begge gutta har fått hver sin strikkebamse av farmor da de ble født. Stoffet har jeg forresten kjøpt hos Stoff og Stil i Århus, kunne tenkte meg mer elefanter, de hadde stoffet også i grønt, men jeg får se 😉

Etter å ha vært på ferie og sett hvordan min svigemor håndterer symaskinen kan jo en hver bli inspirert til å prøve. Jeg har ikke sydd så mye selv, men synes det er så mye fint som kan produserer, særlig sy ting til Store M og Lille E som er unike og som ingen andre har. Svigermor har blant annet sydd en flott kjørepose til Lille E, skal ta bilde av den senere og legge ut, for den er kjempeflott! Etter å ha sett på noen mønstre (“Barnetøy du selv kan sy”, min svigemor har den i orginal fra 70-tallet, og jeg har kjøpt opptrykket selv), så måtte jeg bare innom en stoffbutikk og endte opp med litt godsaker derfra. Og jeg elsker som kjent farger,gjerne mye og mange farger, og da jeg så de flotte skråbåndene, måtte jeg jammen ha med meg noen. Jeg kjøpte med noen stoffduker hvor jeg har sydd noen smekker, laget tre i går. Ganske så enkelt da jeg først fant ut hvordan jeg skulle gjøre det. Må innrømme at jeg er litt stolt av meg selv 😉 Lurer litt på å sette i gang med en smekkbukse til Lille E eller en bukse til Store M, men så har det kommet ei lita jente i København som jeg skulle ha strikket noe til. Vi får se hva tiden bringer.

Jeg er ingen kunstner på symaskin, men etter å ha blitt  grundig lei av å finne alle klesklyper på alle andre steder enn de skulle være, bestemte jeg meg for å bite i det sure eplet, og sy en veske til dem. Litt prøving og feiling ble det (ett eksemplar ligger i søpla), så synes jeg at det ble ikke så ille til slutt. Gøy var det iallefall å få det til, så kanskje prøver jeg meg på andre prosjekter med symaskinen?