Blog Archives

Litt strikking ble det i sommer også…

Så nærmer juli seg slutten og mange nyter de siste dagene av en etterlengtet ferie. Jeg har en et par uker igjen, og reiser snart over til Vestlandet til hytten vår uten for Bergen, og har allerede planer om hva som skal være med av garn og pinner. En hverdagsjakke som ble påbegynt for et og et halvt år siden i kauni har planer om å bli ferdig, og garn kjøpt i Riga for over et år siden har planer om å bli en genser. Og så får vi se hva resultatet endelig blir.

I sommer har jeg strikket mye på vår vei gjennom Europa mot Italia. Heklenåla har laget noen fargesterke kluter. Det er noe som er kjapt og enkelt og greit å ta med rundt på farten, slik som når man venter på at vasketøyet skal bli ferdigvasket på et myntvaskeri, eller i kø. Disse blir nok med på marked før jul, så får vi håpe at noen liker fargesterke vaskekluter i en mørk desember.

Andre prosjekter jeg har laget er et par enkle pulsvanter, perfekte for restegarn. Et par ekstra har det blitt. I bakgrunnen på bilde er de vakre Dolomitene ved Sela passet mellom Italia og Østeriket, et vakkert landskap man ikke kan gå glipp av.

 

 

Som sukkertøy og candyfloss

 

Strikketrollet og jeg stikker av en gang i året til det store utland. I år falt valget på Vilnius, så nå har vi gjort unna Baltikum med Riga og Tallin. Hovedingrendiensene for hver tur har vært garn og strikkepinner, jentetid, god mat og paraplydrinker, shopping og å være turister. Til tross for regnfulle dager i Vilnius hadde vi en strålende langweekend som oppfylte alle våre krav til en vellykket tur.

Vi fikk også besøkt garnbutikk og endte opp med mange flotte nøster. Og så mange prosjekter man får lyst til å hive på pinnene med en gang! I tillegg hadde hun som eide butikken så mange flotte egenproduserte mønstre, så det ble med ekstra garn hjem for å strikke noen aldeles nydelige pulsvanter. Jeg kjøpte inn til et par, og Strikketrollet til flere. Er de ikke flotte?

 

Og selvsagt klarte jeg ikke å unngå å starte på noe nytt. Bestevenninne K har fått ny baby, og siden Strikketrollet strikket en babybukse måtte jeg jo selvsagt starte på en jeg også! Garn hadde de i butikken, og pinner hadde jeg selv. Og når strikketøyet matcher godteriet jeg kjøpte i den litt dyre og fancy butikken rett ved hotellet, kan det jo ikke bli noe annet enn vinn-vinn.

 

Rødglødende Island

I påsken gikk ferien til Island. Jeg mamma til to gutter som er opptatt av naturfag; den ene av stein og vulkaner, og den andre av dyreliv i hav og på land, og med farens lidenskap for vakker natur måtte vi jo dra over. En uke med airbnb i Reykjavik og leiebil ga rom for mange flotte utflukter.

Vi visste det ville være kaldt, og godt turtøy var en viktig det av garderoben. En annen del var mors hjemmestrikkete ullgensere. Store Ms favorittfarge er rød, og han har selv valgt ut fargene i genseren jeg fikk ferdig tidligere i vinter.

Hva kan være bedre bakgrunnsbilde av en flammerød genser enn riften der kontinetalplatene vises? Vi var også ved Thingvallir, men denne kløften ligger på samme halvøy som The Blue lagoon. Stedet heter Sudurnes og er ikke så kjent som  kløften i The Golden Cirkle, men vel verdt et besøk.

Mønsteret er i alle fall fra Stephen West, og heter Drangey. Egentlig er det en herregenser i tykkere garn, men her gjorde pinne 3,5 og karisma susen. Perfekt og god i bruk. Jeg har nesten lyst til å strikke en lik i gråtoner til pappaen, men han er ikke så glad i heimestrikka. Jeg fikk dog overtalt han til å la meg kjøpe lett lopi-garn til en islandsgenser 🙂

Selvsagt måtte jeg stoppe på garnutsalget til Istex. Der fant Store M en båt og mor bruke anledningen til å snappe et bilde for å vise “genser i bruk”. Deretter tuslet jeg inn i utsalget og ble litt skuffet. Jeg hadde trodd at garnet skulle være billigere, og oppdaget av matbutikken hadde en billigere pris. Jeg tok med meg et kit med ullvotter og mønster i alfasonloppi, som kjapt lot seg strikke.

Og Island; vi kommer tilbake!

En annerledes ferie

For oss har denne ferien vært annerledes enn den pleier å være. Vanligvis er vinterferien en uke hvor vi reiser vekk fra hverdagen; enten på hytta med ski og akebrett og lange vidder, eller til Danmark hvor våren har begynt å vise sine tidlige tegn. En og annen gang har vi satt oss på et fly for å utforske verden.

Året vinterferie begynte egentlig som den pleier; bilen pakket til randen av vinteraktivitetsutstyr og kurs mot fjellet. Men denne gangen skulle vi ned etter bare noen dager, for pappaen måtte jobbe. Isj. Det er ulempen med å ha lærermamma (og i følge Store M og Lille E er det MANGE andre ulemper også, tilknyttet lekser…) og ikke lærerpappa.

Mandag kveld kjørte vi nedover etter noen fine dager med lange skiturer, sjokolade og late kvelder. Så hva skulle gjengen gjøre de neste dagene? Mulighetene var mange, men også litt begrenset i og med at pappa måtte på jobb. Vi bestemte oss for å teste en ordentlig hjemmevinterferie, og takket være snøfall og flott sol ble det en god løsning. Vi har fått akt i bakken med gode venner, vi har vært på museum, og spilldag på biblioteket, og ikke minst; prøvd slalomskia i alpinbakken i går med gode venner, etterefulgt av en sløv middag med de samme vennene.

I dag ruller vi ut den siste dagen av denne ferien, og jeg kjenner at jeg gjerne skulle hatt noen flere dager. Jeg elsker jobben min, men skulle gjerne ha utsatt mandagen bare litt til. Ungene er ute i snøen med pappaen sin, og jeg sitter hjemme med kaffekoppen og rettebunkene.
Det har vært en fin ferie. Variert og avslappende, selv om vi ikke har reist og sett de store tingene. Det er bra å være hjemme og.

Det var en gang et par eventyrvotter

Det var en gang en liten gutt som ønsket seg et par votter, og siden moren var glad i å strikke, og hadde at lager av garn som var like langt som herfra til Soria Moria slott, var det ikke noe problem å oppfylle den lille guttens ønske. Han fikk lov til selv å velge hvilket mønster han ville ha, og hvilke farger som skulle brukes. Den vesle gutten satte seg ned foran den varme ovnen som lunte så godt i ryggen, og bladde i boken «Eventyrvotter» av Vottelauget. Moren tok så pinnene fatt, en maske etter den andre. Siden mønsteret var lett å memorere tok det ikke lang tid før vottene til den lille gutten var ferdig, og gutten ble glad, og ville ta dem med på tur i skogen.

 

På hver sin hånd ble vottene med ut i skogen, og de gikk lang og lengre enn langt før de fant en bålplass og gjorde opp ild. Her var det fine trær, så moren til den vesle gutten fikk tatt noen bilder av de fine vottene, før den slemme stormen Urd om ridende på nordavinden.

 

Da uværet og vinden hadde blitt så kraftig, bestemte de seg for å ta med vottene inn i huset igjen. Det var blitt mørkt og solen var på vei ned, så det var på tide å reise hjemover. Turen tilbake gikk fint, og vottene fikk kjenne på både stein og kvist, og endelig nådde de målet; hylla i gangen hvor de fikk hvile seg og samle krefter til nye eventyr.

Pixielue i ikke bare for barnehagen

Lille E er ikke glad i bruke mye tid på å kle på seg. Han er nok ikke unik der, og hvert plagg som kan gjøre denne prosessen enklere, er kjærkomment. Da jeg foreslo å strikke en kombinert lue og hals, falt dette  i smak hos mottakeren.

pixie3

 

Jeg har alltid likt Pixieluen, og har strikket flere varianter før, og kunne gjerne tenke meg å strikke den til Lille E. Det er ikke så lenge før å strikke typiske barnehageplagg til minstemann ikke går like hjem, så jeg bestemte meg for at det var nå eller aldri. Dobbelt Dale babyull på pinne 3,5 gjorde susen, litt løse masker, størrelse 4 år og VIPPS; så hadde man en lue til en skolegutt.

 

pixie1

Jeg var jo litt usikker på om Lille E syntes den ble for barnslig, men neida; den gikk på. Den ble prøvekjørt på tur i dag langs Glomma i kalde minusgrader. Godkjent og varm. Fortsatt er jeg jo litt i tenkeboksen om de på skolen synes den er for barnslig, men jeg mener at det ikke gjør noe. Årene som er tilknytten barndommen er så altfor få, og da må man utnytte dem så lenge man kan. Også når det gjelder strikking.
Det skal dog sies at storebror på snart 10 ga klar beskjed; han skal IKKE ha sånn lue.

pixie2

Stjerner i Alsace

I sommer var vi rundt omkring i Europa. Vi trålet oss gjennom Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland, Frankrike og Sveits. Mye kjøring er også strikketid for min del. Siden det etter en varm sommer kommer en kald høst, fant jeg ut at å ha et litt større prosjekt på turen kunne være lurt. Valget falt da på en genser til Store M.

1

Mønsteret fant min mor i ett eller annet ukeblad, men jeg tror det er opprinnelig Dale som har ansvaret for designet. Så mange små stjerner på en forholdsvis stor genser er et tålmodighetsarbeid, og selv om jeg holdt på å gi opp underveis, og vurderte flere alternative løsninger på å strikke færre stjerner, er jeg glad jeg holdt ut. For jeg liker resultatet.

01

På turen endte vi til slutt opp i Alsace. Jeg liker Alsace, og ikke bare på grunn av den gode vinen. Landskapet er vakkert og varierende, og late feriedager skal tilbringes i slike omgivelser.

5

Lille E i gamle Colmar. Har man ikke vært her, bør man ta turen. Unikt og spesielt.

Avbrekk

Noen ganger er hverdagen så hektisk at man trenger et avbrekk. I dag var en slik dag. Store M og pappaen måtte en tur til storbyen, så jeg tok med meg Lille E og spiste middagen langs Glommas vakre bredd; pølser og pannekaker, kakao og kaffe. Pauser som dette er gull verdt.
I alle fall for oss.

12019925_10153103139566806_2382780913198644679_n

Ull i bruk

Så er det høstferie og vi har funnet oss et sted i Sverige, ganske så rett ovenfor Elverum. Torpet vi har leid er typisk svensk og ligger rett ved Klaraelven. De to største gutta er ivrig med fiskestangen og da er det fint med lekeplassmuligheter for Lille E. Og siden gradestokken er rundt 0 er det godt mor har pakket med ullgenser fra mormor og luer og votter strikket av mammaen.

20131002-112333.jpg

20131002-112357.jpg

20131002-112415.jpg

Høsttur

Etter alle ting som har skjedd siden sommerferien, har vi ikke fått vært så mye på tur som vi har ønsket de siste månedene. Heldigvis har jeg både en mann og to barn som er glade i å være ute, tiltross for at det kun er noen plussgrader på gradestokken og solen er fraværende. I dag gikk turen til et nytt og uoppdaget sted for oss; en sti langs Glomma som går en annen vei enn den vi pleier å gå. Og gjett om vi var glade for at vi fant den! Nå har vår lille familie fått et nytt favoritt-turmål og ikke noe er bedre enn det! Det er store kontraster, fra høye trær og mosegrønn bakke (Hvor er Frodo??) til gjørmete mudder ved vannkanten. Og mange,mange pinner til guttas store fryd og glede. Jeg håper vi snart får tatt turen igjen, og da er målet å gå enda lengre og ta toget hjem 🙂

 

Familietur til Svartskog

Etter en vellykket bursdagsfeiring lørdag, og at godfamilien med lillekusine var reis tilbake til Danmark, bestemte vi at en kjøretur til Svartskog var en god ide. Gutta sovnet i bilen og vi kjørte og kjørte, og plutselig var vi på gamle mossevei og oppover til Svartskog.

Et av tingen man kan besøke her ute er jo hjemmet til Roald Amundsen, Uranienborg. Nydelig hus med utsikt over fjorden. Litt vanskelig kjørevei ned (bør ikke ha stor bil og møte en annen stor bil…det går dårlig), men når man først har kommet ned, er omgivelsene ubetalige. Noen flotte kvister med knopper på ble med meg hjem. Håper virkelig ikke jeg får en sur telefon fra en eller annen som har observert en litt vel overivrig turist.

 

For små og store gutter er stranden nedenfor huset et perfekt sted for å kaste fiskesprett. Selvom solen skinte fra himmelen var det kaldt, og vi var glad mormors ullgenser var på under vinterjakkene og luene dratt godt nedover ørene.

 


På vei hjem måtte vi jo selvsagt stoppe på Tyrigrava, stedet som er en ordentlig etterlevning fra det glade 70-tall med følelse av route66. Selvom guttene ikke fikk is som de ville ha, men måtte ta til takke med selvvalgt middag, var det en hyggelig opplevelse. Satser på å stikke innom nesten gang vi er på de kanter.  Man må ikke la seg skremme av mc-looken, for inn i er hjertevarmen stor.

 

 

Og så var vi alle sammen slitne. Turen hjemmover gikk fort unna, og så ble det rester fra kaker og film. For en superduperflott helg med så mye hygge!

Fisketur på Fur

I dag er det lille julaften og bilen er snart pakket og klar for avreise til julefering i Århus. Og som seg hør og bør må jo både videokamera og speilrefleks være med. Da jeg tømte alle minnekortene fant jeg disse bildene fra høstferien vår i Danmark. Vi leide et sommerhus ikke så langt unna Nykøping på Jylland, og en av dagene tok vi turen over til en nydelig liten øy som heter Fur. Der hadde de en ting for fisker, for over alt fant vi disse flotte fiskene stilt opp langs veien. De sto gjerne ved et skilt, en rasteplass eller ved et kryss, og ikke en var lik. Etter hvert kjørte vi rundt hele øya, for å dra på vår egen lille fisketur; hvor mange slike fisker kunne vi finne, og ta bilde av? Det ble en del til sist, tror vi så rundt 26 stykker.

 

Og med dette lille ferieminne, i juleslappsnø og grått vær, vil jeg ønske alle sammen en riktig god jul og ikke minst et supert nyttår!

Sommerminne 2

Ei trygg hånd å holde i, både for liten og stor, på vei til vikingmarked. “Vi er verdens beste brødre vi!”

Ferieminner: Vikingtreff og plantefarget garn

 

En av feriens dyrbare dager ble brukt på det årlige vikingmarkedet på Mosegård museum i Århus.  Etter å ha gått ned fra museumet gjennom den flotteste bøkeskog, kom i frem til en slette, ikke så langt fra Mosegård strand. Der var vi ikke alene; fullt opp av barn og voksne, noen som vikinger og andre som turister, noen med hest, andre med våpen, noen som bodde i vikingleier hele uken, mens andre bare kikket innom; med andre ord, mye å se og oppleve for liten og stor. Store M og Lille E synes nok at hesteoppvisningen med hestene og kampen med 400 mann utstyrt med spyd og skjold var det mest spennende, men mammaen derimot var strålende fornøyd over å finne en kar som plantefarget garn. Han hadde så flotte nyanser og sterke farger og mykt garn. Og selvsagt: et par, søte små nøser ble med meg hjem.

For de som ikke har opplevd dette, kan jeg virkelig anbefale en tur  hit. Her kan man få lov til å leve ut drømmen om å være mann med hår på brystet, barna kan få leke litt mer røff lek med tresverd og skjold, som for enkelte barnehager kan synes er litt vel i overkant, og kvinnene kan sitte ved bålet og strikke (hirr hirr 😉 )

 

 

 

Endelig sommerferie!

Endelig er det ordentlig sommerferie på oss, det vil si Lille E og Store M og meg selv. Jeg har jo hatt ferie snart en måned, men det har stått i utbyggingens tegn. Takket være snille svigerforeldre og foreldre og en arbeidsom samboer er nå tilbygget i to etager snart på plass. Det er en del å gjøre innendørs, men selve reisverket, tak og vegger er klart. Derfor pakket vi bilen i dag og satte snuten vestover mot hytten vår utenfor Bergen. Det er en lang kjøretur for to små gutter, så vi overnatter en natt på Geilo, før vi i morgen kjører videre mot det glade vestland. Det skal bli godt å bare ha fri, ikke måtte ha en masse gjøremål hengende over seg, barn som kjeder seg fordi alle er opptatt med planker, gipsplater og spiker, og lite tid til å leke. Nå er de neste tre ukene i barnas tegn, og det skal gjøre godt både for kropp, sjel og samvittigheten. VI avslutter sommerferien i Ebeltoft, og da satser vi på ordentlig badevær.
Og i morgen: Stopp på Dale, noe Store M har mange motforestillinger mot.