Lille E fikk i sommer eget rom, fordi mammaen og pappaen bygde på et nytt et til seg selv. Vegger ble kledd med gips og gulv lagt, og ikke minst; vindu satt inn. Vi tok noen av Store Ms gamle møbler som vi syntes passet greit, og siden har det skura og gått litt der inne. Men i helgen fikk vi ut den evinnelige fingeren, og takket være vår venn Ikea ble det en annen svung over rommet. Litt vanskelig var det jo å la være å leke med alle lekene når mamma endelig hadde ryddet alt på plass, og rommet er så innbydende og frister til lek!

Litt gjenstår da. Her mangler det jo litt på veggene kan man jo si… Men det er klar, vi må bare få noen å henge de opp på. Bildene fra kunsteren Ginette Wien som vi er en storfan av, ligger og venter. De var en dåpsgave fra farmor og farfar. Men Lille E som den lille kokk han er, er i full gang med å lage mat på kjøkkenet sitt.

Som sagt er Ikea vår venn, og dette er stuva-serien. Jeg liker rene og enkle flater i rom, og så kan man heller pynte opp med kule detaljer. Her er iallefall litt av modulene man kan kjøpe av Stuva. Man velger selv, i kjent ikeastil, om man ønsker skuffer, dører, hyller eller kurver. Den store kassen er perfekt til masse Briotog!

Sett ovenfra ser man flyet som var en dåpsgave fra oldefar, og på veggen er farmors strikkede bamse, og filletante K sin lille, blå, hjemmestrikkede kanin. Fine minner en må ta godt vare på. Og hvem har sagt at aper, dinosauruser og indianere ikke kan bo i en stall?

Så er det tavlen da. Den har vi hatt lenge, men nede på et lekerom vi hadde i kjelleren. Kjapt og enkelt å lage med litt tavlemaling og en plate, og passet fint på rommet til Lille E. Med fargeglade kritt ble det morsomt å tegne, og bubbles som kan brukes som vippe, stol og turnstativ venter tålmodig på å bli lekt med.
I et senere innlegg skal jeg vise noen flere detaljer av rommet til Lille E, som også har gode minner. Jeg synes at det er viktig at han i stedenfor å drukne i plastikksøppel heller får noen færre, men kvalitetsting, både av leker og interiør. Jeg regner med og håper at når han selv blir voksen, vil dette være ting han vil ta med seg, slik som Bojesens abe står i stuen hos oss, som har vært Mannen i Heimens siden han var liten. Minner og å skape gode minner er viktig. Iallefall for meg.