Blog Archives

Jeg og strikketøyet

Jeg ble ferdig med klut 1 i den danske byen Solvang. Eller, den er ikke dansk, men grunnleggeren var dansk og siden har de levd på å formidle det danske til amerikanske og internasjonale turister. For oss, som har et godt rotfeste i Danmaerk, ble det hele en parodi.

Men kluten fikk jeg strikket ferdig. Designet er det Bittami som står for, men i skrivende stund husker jeg ikke navnet på mønsteret. Det er like genialt som det er lekkert, og tro det eller ei; rimelig lett å memorere.


På Santa Monica beach startet jeg med klut nr 2. Samme mønster og samme pinne. Det er greit med noe som går av seg selv mens ungene bader i Stillehavet.

På bilturene har jeg strikket på en ullgenser til Lille E. Bole og ermer er ferdige, men jeg har ikke fått meg til å sette dem sammen ennå.Merkelig. Monteringsangst med ragland har jeg aldri hatt før nå. Jeg er nemlig redd for at den blir for kort, så jeg strikker og strikker for å få den lang nok.

Strikketøy på tur

Familien er på tur. En forholdsvis lang tur; Amerikas forente stater. Her har vi sett ytterkantene; fra fjell på 2700 m.o.h til sandete strender. Og over alt har strikketøyet vært med. Noe garn har og blitt kjøpt.

En av dagens utflukt var til stranden i Santa Cruz. Og mens barna badet, mannen shoppet, strikket mammaen på en klut.

Videre stoppet vi i Monterey. Her ble det trasking i Cannery road (for de, som jeg, liker John Steinbeck) og besøk på akvarium. 

Det blir mye småstrikking- litt venting her, en rad der, litt i bilen skuende ut mot flott natur, sittende på senga før lyses slukkes. Så får vi se hvor mye som tilslutt blir produsert.

Det lukter av påske

Et av de sikre tegnene på at vi legger vinteren bak oss, og kan se mot påske og vår, er pottene med løkblomster som dukker opp i butikkene. Jeg liker løkblomster, så her blir forskjellige typer kjøpt inn, når sesongen er her.

sjal1

Nå er det lenge siden jeg har strikket sjal. Jeg har en plan om å få ned garnlageret (det er ikke noe nytt…), så da jeg fant to enslige nøster med lyseblåfarget alpakka-og silkegarn, måtte det bare bli dette sjalet. Mønsteret er enkelt og lekkert, og forholdsvis fort. Sjalene jeg bruker mest er av bommerangtypen; ikke for brede, men lange slik at de kan surres godt rundt halsen. Hvem som skal få dette vet jeg ikke, men jeg finner sikkert noen som kunne få bruk for det.

Da selger jeg unna litt…

Siden garnlageret begynner å vokse meg over hodet, selger jeg unna litt garn.
Jeg sender gjerne, men da kommer porto i tillegg.
• Highland Handmades, sugar maple sock, farge: The green party 1oo gram – 110 kr.
• Socks that rocks lightweight, farge: blue heaven 100 gram – 130 kr.
• Knit picks Wool of the Andes Hand Dyed, farge: Island Breeze – 200 gram – 130 kr
• Knit picks Stroll, handpainted, farge: Tea Party – 100 gram – 70 kr
• Piratenwolle sock, farge 278 – 100 gram – 80 kr.
• Wollemeise twin, farge: Sabrina – 150 gram – 150 kr.
• Tulliver Socks handmade Berlin, farge 01 – 100 gram – 90 kr.
• Dale garn alpakka, farge 0062 beige – 10 nøster – 300 kr
• Evilla art yarn 8/2, farge a-84 – 210 gram – 140 kr.
• Evilla art yarn 4/4, farge a-52 – 295 gram – 200 kr.

ss1

ss2

ss3

Feriemodus

Selvom det er sommer, og første del av ferien tilbringes på Vestlandet, blir det tid til strikking. I dag har jeg og gutta tilbrakt dagen i fjæra. Mammaen har til og med vært med å bade! Trass i ferietid og vann, har strikketøyet vært med; Bittamis klut: Bird cherry- min favoritt 🙂

20140713-223536-81336027.jpg

Hurra for 17 mai!

 

IMG_9727

Gratulerer så mye med dagen alle sammen! Her i huset har gutta gledet seg lenge til denne dagen. I barnehage og skolen har det vært det store samtaleemnet de siste ukene, og ikke minst så fikk de en forsmak på den store dagen den 16 mai. Dessverre fikk Lille E feber, og måtte holde seg hjemme i dag. Hva gjør man ikke for å være frisk til tvilling-fetternes barnedåp i morgen?

Store M fikk gå i tog og mormor og jeg fulgte ivrig med, mens bestefar og pappaen var igjen hjemme, og forberedte god middag. Til dessert var det ostekake- en av mine favoritter:

IMG_9755

Den lages i porsjoner, og oppskriften er her:

Det du trenger er:

1/2 pk Degestive kjeks (kan bruke andre også)

150g smør

1 bk kremfløte

1 pk philadelphia ost

3 dl melis

1 pk friske bær, gjerne flere typer l

itt hvitsjokolade

litt frisk mynte

 

Trenger du nye sokker?

P1040054

I fjor var jeg med i en knit-along hvor målet var å strikke 25 eller 52 par sokker på et år. Det gikk heller dårlig, så derfor prøver jeg på nytt igjen. Foreløpig ser det heller dystert ut, men det gjelder å være sterk i troen, så skal det nok gå. Her er i alle fall et par bidrag mer. Begge parene er strikket fra tåen og opp, med Magic loop. Jeg ser at de fleste sokkene mine fra den siste tiden strikkes på den måten, så da er det nok begynt å bli en favoritt. Oppskriften jeg bruker som basis kan man finne her. Det er Wendy Johnsons basisoppskrift med mulighet for mange variasjoner. Jeg har forsøkt etterpå-hæl en del ganger, men liker ikke alltid pludret med å plukke opp, så derfor strikker jeg hælen i ett med resten av sokken. På skaftet varierer jeg litt mønster, godt etter innfallsmetoden. Siden jeg hater å telle omganger, er det greit med et mønster hvor man kun kan telle repetisjoner for å få et begge sokkene like lange. Garnet er på begge parene vassekte fabel fra Garnstudio, et greit arbeidsgarn.

P1040018

Og flere sokker…

 

Jeg har jo aldri vært noen sokkestrikker, jeg lider veldig av tosokk-syndromet, og da er det jo lite motiverende å strikke dem. Selvsagt har jeg sørget for at Store M og lille E har nok at sokker til barnehagebruk, men til voksne? næh.. Men så skjedde det noe, jeg så lyset! Utrolig nok, men denne litt hatende sokkestrikkeren ble hekta. Jeg ble hektet på kast og hullmønstre, struktur og magic loop, og nå har jeg jammen meg på ikke sååå lang tid klart å produsere noen! Kryss i taket og stjerne i boka.

Disse tre parene ble til i sommer.Blueberry waffelsokkene er strkket i fortissaima fra schoeller. Planen var egentlig sokker til Lille E, men det viste seg disse ble altfor små. Jaja, enten en julegave, eller så får de bli med på messe. Det rosa paret er strikket i mitt håndfargete garn, og jeg syntes fargene ble skikkelig kule, litt som sukkertøy og tyggegummi. Oppskrift finnes ikke, men de er strikket fra ankel og ned, og med en afterthougt hel, altså man setter inn en hjelpetråd som man tar ut når sokken er ferdig, for så å strikke hælen tilslutt. Veldig effektivt måte å gjøre det på, og passformen er god. Mitt siste par ut denne gangen er Spring forward som jeg har strikket en gang tidligere. De er kjappe og mønsteret er enkelt å memorere, så det går rimlig greit. Garnet husker jeg ikke hodet, men tror kanskje det var austmann step, eller opal? Myke og gode er de iallefall.

Marius


Om noen få uker er det en liten gutt i Danmark som blir to år (hipp hurra for deg B!) og siden jeg synes at alle små gutter (og jenter) bør ha en marius, fant jeg ut at jeg skulle strikke en. Grunnet min kraftigere monteringsangst, ble det rundfelling, og jeg synes faktisk det er riktig så pent. Det gikk med litt under 300 gram på pinne 3,5 til herligheten, og da er bole og armer forlenget noe i forhold til oppskriften fordi da kan den var litt lenger. Marius er ikke så kjent i Danmark, men jeg har jo nå strikket noen versjoner som gaver, så jeg gjør iallefall mitt for misjonering-marius.

Lille E som bare er fire måneder yngre, ble modell da jeg skulle ta bilde. Han syntes det ikke var så morsomt, men utrolig hva litt fargeblyanter og en tålmodig storebror kan gjøre. Jeg ser jo at det er litt med tungt hjerte jeg sender genseren nedover, for den er jo fin til Lille E også, men han har jo en som mormor har strikket. Når han vokser ut av den, så får jeg vel finne frem pinner og mønster igjen tror jeg 😉

Ullsokker som varmer

I romjulen spurte min svigermor om jeg hadde lyst til å strikke et par raggesokker, gode og varme i str 45 til oldefar, og det kunne jeg selvsagt! Garn ble kjøpt samme dag, robust fra Sandnes, og jeg satte i gang. Jeg er jo egentlig ikke sååå glad i sokker (slitsom med sokk nr 2), men denne gangen strikket jeg de samtidig, og da gikk det mye lettere. (Med samtidig mener jeg ikke på to rundpinner som noen gjør, men på strømpepinner og to sett). Sokkene er gode og varmet, og ligger nå nedpakket i en sort gaveeske, og venter på å bli sendt med varme tanker og lykkeønskninger for den forestående fødseldagen. Men først; Store M skal lage noe til oldefar som også skal opp i, men det kan man jo ikke røpe her 😉

Enda flere kluter…

Jeg har falt helt for disse klutene jeg! De forrige har jeg allerede gitt bort som en liten takk til en snill mamma og pappa som har hjulpet oss i en travel tid med mye sykehus,kjøring og barnepass. Jeg fant da ut at jeg trengte å fylle opp lageret igjen, greit å ha liggende 😉 Disse er strikket i Paris fra Garnstudio. Har ikke heeelt falt for det garnet før, men jeg synes at på pinne 6 og som klutegarn egner det seg godt.

klut2

“De hengte revers skog”

skog.jpg

Forfatter: Arto Paasilinna

Som sikkert noen har skjønt har jeg falt helt for denne finske forfatteren. Denne romanen er skrevet med det samme nøysomme og finurlige språket som de andre romanene, og han har sin egen evne å formulere ting på. Jeg tenkte jeg skulle vise ett glimrende eksempel på Paasilinnas formuleringsevne, som viser at man kan si mye med få ord:

Når man tenker over at en unse barregull, det vil si rent gull, er verdt 400 amerikanske dollar, er Oiva Juntunens varme føleleser for disse barrene lett å fortså.”

Og:

” Juntunen satte pris på rengjøringshjelpen sin, fruentimmeret var flittig og ikke overvettes langfringret. Som den kjeltringen han var, satte Oiva Juntunen pris på ærlighet.”

Denne romanen er en skikkelig røverroma, og som i de andre bøkene hans, får også denne gangen leserene uventete oppleveleser. Juntunen har var bakmannen for et ran av gullbarer, og hans to hjelpere, som måtte gå i fengsel, men som Juntunen lovet en klekkelig betaling for dette offer, blir skuffet da de kommer ut etter endt soning og finner ut at Juntunen slett ikke har planer om å betale dem.  Og herfra utvilker romanen seg til en eventyrreise med endestasjon i de finske skoger…..

“De åtte”

deatte.jpg

Forfatter:Katherine Neville

Denne romanen stiller seg inn i rekken av samme type som “DaVinci-koden” og denne gang er det myter og gåter rundt et spesielt sjakkspill som er drivkraften. Vi følger to parallelle historier, en som starter under den franske revolusjonen i et kloster, og en annen som ligger noe frem i tid, i 1972, hvor dataeksperten Catherine Velis blir trukket inn i sjakkspillets mysterier. Underholdene roman som også er spennende. Anbefalses hvis man liker bøker som “Paktens voktere”, “Labyrinth” og “Da Vinci-koden”.

“Den elskelige giftblandersken”

gift.jpg

Forfatter: Arto Paasilinna

Dette er den andre romanen jeg har lest av Paasilinna, og han seiler opp til å bli med i min liste over favorittforfattere. Denne romanen har samme humor, sarkasme og lunhet som “Kollektiv selvmord”, og persongalleriet er like fargerikt. Denne romanen handler om en enke etter en oberst som har en kriminell nevø som gjør alt han kan for å utnytte sin gamle “besta”, og en dag får enken nok og tar saken i egne hender. Dette setter ikke nevøen større pris på, og bestemmer seg for å ta innersvingen på henne.

Romanen er lettlest, men ikke av den fordummende typen, men fordi Paasilinna er en brilliant forfatter som leker med språket og har gode formuleringer. En meget underholdende roman!

“Kollektivt selvmord”

selvmord.jpg

Forfatter: Arto Paasilinna

Dette er en finsk perle av en roman! Selvom tittelen er noe negativt, så er boken proppet med lun humor, varme og medmenneskelighet. Kort fortalt handler romanen om to menn som føler at de ikke har noe å leve for, og ved hell i uhell, møtes de i en låve, hvor de begge to vil prøve å begå selvmord, men i stedet oppstår et varmt vennskap dem i mellom. Herfra utvikler det seg, og de finner ut at det er faktisk ganske mange i Finland som ønsker å begå selvmord, og med selvmord som en felles plattform, utvikler en gruppe mennesker tilhørighet, vennskap og kjærlighet til hverandre, og seg selv.

Paasilinna skriver levende og engasjerende, jeg kan virkelig anbefale denne forfatteren!