Blog Archives

Skal det være en klut? Eller ti?

Noen ganger får jeg ånden over meg, og produserer i massevis. Slik er det med kluter. Hjemmestrikkete kluter i flotte farger er min favoritt på kjøkkenet, og særlig med vårt nye kjøkken som er forholdsvis nøytralt i fargen er det kult å sprite opp med kluter, made by me. Disse er er etter Ronilles oppskrift, og min favoritt. På pinne 4 og et nøste med bomullsgarn (type paris eller hva man har liggende) går det kjapt unna. Fortsatt har jeg mange nøster som ligger og venter, så flere blir det nok. Men først: skrive oppgave om retorikk og få levert den før pinse til sensur.

 

Borte-borte-vekk titt tei!

 

Et lite kjapt innlegg her med et par votter som har ligget i strikkeposen altfor lenge. Det eneste de manglet var små tommeltotter, og etter 20 minutter var de på, klare til bruk. De må nok vente med å bli brukt til høsten. Disse blir nok Lille E sine, han ville gjerne teste dem i sandkassen med en gang, men mammaen sa nei. Ikke lett å ta bilde av en ivrig gutt, så derfor ble bildet litt uskarpt. Garnet er iallefall ett eller annet fra rauma, og oppskriften er en gammel smartoppskrift jeg har på kopi. Faktisk min favorittoppskrift på barnevotter.

 

Grønne sokker

Jepp, så er et par sokker til unna gjort. Jeg hadde lyst til å lære meg å strikke sokker fra tærne og opp, og fant ut at et par nøster med Silja i knallgrønt, og oppskrift fra Wendy Johnson, toe-up socks in a box, en fantastisk liten sak med nydelige oppskrifter. Å strikke fra tærne synes jeg gikk mye fortere enn den andre veien, og jeg tror kanskje at dette etterhvert kommer til å bli en favoritt. Når man er ferdig med foten er det jo “bare” skaftet igjen, så da går det superkjapt.

Mønsteret er iallefall Van Dyke-socks, strikket på pinne 3.

 

Update: gutterom og nostalgi.

Lille E fikk i sommer eget rom, fordi mammaen og pappaen bygde på et nytt et til seg selv. Vegger ble kledd med gips og gulv lagt, og ikke minst; vindu satt inn. Vi tok noen av Store Ms gamle møbler som vi syntes passet greit, og siden har det skura og gått litt der inne. Men i helgen fikk vi ut den evinnelige fingeren, og takket være vår venn Ikea ble det en annen svung over rommet. Litt vanskelig var det jo å la være å leke med alle lekene når mamma endelig hadde ryddet alt på plass, og rommet er så innbydende og frister til lek!

Litt gjenstår da. Her mangler det jo litt på veggene kan man jo si… Men det er klar, vi må bare få noen å henge de opp på. Bildene fra kunsteren Ginette Wien som vi er en storfan av, ligger og venter. De var en dåpsgave fra farmor og farfar. Men Lille E som den lille kokk han er, er i full gang med å lage mat på kjøkkenet sitt.

 

Som sagt er Ikea vår venn, og dette er stuva-serien. Jeg liker rene og enkle flater i rom, og så kan man heller pynte opp med kule detaljer. Her er iallefall litt av modulene man kan kjøpe av Stuva. Man velger selv, i kjent ikeastil, om man ønsker skuffer, dører, hyller eller kurver. Den store kassen er perfekt til masse Briotog!

Sett ovenfra ser man flyet som var en dåpsgave fra oldefar, og på veggen er farmors strikkede bamse, og filletante K sin lille, blå, hjemmestrikkede kanin. Fine minner en må ta godt vare på. Og hvem har sagt at aper, dinosauruser og indianere ikke kan bo i en stall?

 

Så er det tavlen da. Den har vi hatt lenge, men nede på et lekerom vi hadde i kjelleren. Kjapt og enkelt å lage med litt tavlemaling og en plate, og passet fint på rommet til Lille E. Med fargeglade kritt ble det morsomt å tegne, og bubbles som kan brukes som vippe, stol og turnstativ venter tålmodig på å bli lekt med.

I et senere innlegg skal jeg vise noen flere detaljer av rommet til Lille E, som også har gode minner. Jeg synes at det er viktig at han i stedenfor å drukne i plastikksøppel heller får noen færre, men kvalitetsting, både av leker og interiør. Jeg regner med og håper at når han selv blir voksen, vil dette være ting han vil ta med seg, slik som Bojesens abe står i stuen hos oss, som har vært Mannen i Heimens siden han var liten. Minner og å skape gode minner er viktig. Iallefall for meg.

 

Sokkestrikkeren

Jepp, jeg har strikket flere sokker, og faktisk kost meg. I tillegg har jeg unngått andresokk-syndromet, og det føles jo bare supert! Begge disse to parene er strikket i alvegarnet til opal, og etter en runde i deilig milovann og en natt i blokkeren, er sokkene blitt enda mykere enn de var.

Første par ut er fra boken “2-at-a-time socks” og mønsteret heter Twiligt, noe som passer bra for en som liker blod, vampyrer og kjekke menn med huggtenner (Nei, ikke team Edward her nei!). Selvom boken gir en flott innføring i hvordan man kan magic-loope og samtidig strikke to sokker samtidig, slik at de blir like lange, gjorde jeg ikke det med dette mønsteret.

 

 

Derimot disse lekre sakene ble til med å strikke sokkene samtidig på en lang rundpinne (altså magic loop), og etter å ha nøstet opalnøstet med nøstemaskinen til en kake slik at det blir lettere å strikke fra hver sin ende, gikk det så det suste. Garnet tvinnet seg litt, men takket være en meget flott strikkebag fra DianeCouture, som gjør det enkelt å ha en tråd ut fra hver side, gikk det overraskende bra. Litt spent var jeg jo hvordan jeg skulle gjøre det med hælen, men det gikk fintfint det og. Og boken kan forøvrig anbefales. Mange flotte oppskrifter selvom man ikke ønsker å strikke på denne måten.  Mønsteret “Harvest dew” kan fåes gratis på rav.

 

Siste par ut i denne omgang er mine modifiserte spring forward. Grunnen er ganske enkel; tykkere pinner og tykkere garn og dermed mindre maskeantall. Mønsteret er superenkelt, men det gjør seg ekstra godt i ensfarget garn. Garnet jeg har brukt er silja. Utrolig nok har jeg ikke strikket sokker av det før, litt blandet opplevelse. Jeg ser at jeg kanskje når målet mitt for 2012; å strikke 12 par sokker i løpet av året, og det hadde jo vært fint 🙂

 

 

Årets påskeferie

I år var påsken for vår del litt todelt, men veldig bra! Første del besto av hjemmehygge og besøk fra Danmark, noe vi alltid setter stor pris på. Jeg hadde siste forelesning på studiet og startet ferien med en ordentlig hyggelig avslutningsfest. Onsdagen bar det til fjells. Etter at pulk og ski og alt det andre vi trenger for å få noen flotte dager reiste vi avgårde mot Oppland. Vi var litt spente på om det var noe snø til skigåing, og det var det. Mye fin skare, kalde grader og fin sol det meste av tiden. Vi fikk noen fine, lange skiturer, både med Lille E i pulk og på ski, og Onkel H laget iglo til smågutta, noe som var gjevt.

 

Da påskeaftenen kom måtte to ivrige smågutter ut for å se om påskeharen hadde lagt noen egg ute, og jammen meg hadde den ikke det! Lykken er da å ha en storebror som kommer til de vanskelige steden, som bare en liten hare kan klare, for så å sitte i solveggen, rett etter frokost og spise sjokolade, så mye en bare orker!

 

Og er det slik at man ikke finner alt haren har lagt igjen, så er det greit å få hjelp av pappa også…

 

 

Og som alle påsker så er det noen ting som er obligatoriske; kvikklunsj, varm saft, spill, strikketøy, strikketøy og strikketøy, og appelsiner…

Invasjon fra rommet

Designerene Arne og Carlos (de med julekulene og påskeeggene) har laget sin egen versjon av det velkjente mariusmønsteret, og de har omdøpt mønsteret til space invaders. Med inspirasjon fra dataverdenes tidligste spill har de laget dette kule mønsteret. I lueheftet fra Dalegarn kan man finne mønsteret på denne herlige lua. Jeg har strikket den til Mannen i Heimen med orginalgarnet, og den har vært flittig brukt. Jeg hadde lyst til at gutta skulle få en slik en også, og trodde at ved å gå ned på garntykkelese og pinnestørrelser at dette ville holde. Men den gang ei. Jeg burde nok også ha justert maskeantallet. Mønsteret er kjapt å strikke, og dusken ble dampet for å få den tettere (takk til svigemor for tipset!). Da herligheten skulle prøves på Lille E ble den for trang og for kort for hans hode. I stedet går lua i gave/markedkassen. Planen er å strikke en til til hver, men jeg må da øke maskantallet og lengde for å få det til.

 

Vi hadde jo så flott vårvær her før påske, og ikke noe er som å leke i sandkassen…

Sukkertøyrosa

For en stund siden strikket jeg noen skikkelig jentene sokker i et garn som likner fargene fra en slikkepinne, og med glittertråd blir de jo über jentene. Selv om sokkene ble gode og lange ble det igjen en god bundt med garn. Og slikt herlig garn fra Knitting Goddess kan jo ikke bare gå i barnehageposen (posen med restegarn til bruk til veving og andre gøyale prosjekter i barnehagen). Jeg har lenge sett på dette pannebåndet fra garnstudio, og fant ut at det kunne være et overkommelig prosjekt for mitt sukkertøy-garn. På pinne 2,5 og to dager senere var pannebåndet ferdig.

 

 

Siden jeg ikke har jenter her i huset, måtte Lille E motvillig stå som modell. Store M ville også ha pannebånd, men ikke med blomster og iallefall ikke i rosa, så jeg har et som han har plukket ut fargene til selv, på pinnene. Lille E ga klar beskjed om at han skulle også ha. Så da må mor strikke pannebånd. Det blir etter mønster fra det fra garnstudio, men jeg gjør nok noen endringer, som å kutte ut blomstene 😉 Råd om pynt i guttestil tas i mot med stor takk.

Kalde vårføtter

Etter å ha strikket prosjekter som er tung og langsomme, trenger man noe kjapt på pinnene. Iallefall jeg. Disse små babybootiene har jeg hatt planlagt å strikke siden jeg var gravid med Store M, og siden Store M ble en skikkelig guttegutt, og lillebrodern likeså, ble det aldri at jeg strikke dem. Disse er unnagjort på nullkomma svisj, og med søte perlemorsknapper blir de jo ultrasøte. Mønsteret kan man finne her. Og nok en gang måtte babydokka Helene være ufrivillig modell.

 

 

Neste par ut er til voknse, hentet fra Drops.  Jeg trodde at med noen nøster nepal på pinne 6 så ville disse fyke avgårde, men det gjorde de ei. De hang liksom fast i pinnene og kom seg aldri vekk derfra. Som vanlig var drops sine forklaringer krøkkete, men det gikk. Varme er de, men disse går i gave/marked-kassa.

 

Farger er bra!

I vårt hjem er de store flatene huset ofte preget av hvitt, i en eller annen nyanse. Jeg synes det er enkelt, KISS – keep it Simple Stupid, er egentlig noe jeg liker (bortsett fra stupid delen da). Da er det bedre å sprite opp hjemmet med kult tilbehør i tøffe farger, som man kan skifte ut når man er lei.  I enden av spisestuen, hvor seks eams stoler har flyttet inn, har jeg hatt en ide om et slags vitrineskap. Jeg er ingen shabby chic- chick, så siden av mange våre møbelbutikker stort sett har skap i den stilen var det vanskelig å finne noe jeg likte. Men så kom jeg over ikeas billy i knallgrønn og jeg ble solgt på minuttet. Etter en liten kjapp samtale med Mannen i Heimen pakket vi hele familien inn i bilen og kjørte avgårde til interiør-helvete/himmelen (kommer ann på om man er mann eller kvinne), og dette til tross for at det var fridag som skulle brukes til kos. Etter litt obligatorisk kjøttboller og en liiiiiten forsvinningsepisode med Store M, fikke vi huka med oss skapet hjem. Nå står det på plass i hjørnet sitt.Noen skruer mangler, men det gjør da ikke noe 😉

 

Jeg synes den røde 70-tallsfargen til le Creuset gjør seg svært godt som konstrast inne i dette skapet. Smelt. Må nok bare kjøpe noe mer så 😉

Noe annet som ble med hjem var disse to kassene (og en haug med andre ting, som møbelpolish, spaghettislei, rammer, en kjele og gavebånd), som skal passe på stearinlysene mine (dog kun de hvite runde) og servittene. Jeg liker servitter med masse farger, gjerne med små ugler, ringer og epler. Dessverre så synes jeg utvalget er bedre i Danmark, så hver gang vi er der må jeg innom fakta og hamstre.

 

Ugler i mosen…?

Jeg har slitt med min strikke-mojo en liten stund, men plutselig fikk jeg lyst til å strikke en genser til en av gutta, og garnet skulle komme fra lageret. Etter å ha surfet rundt på rav en stund, kom jeg til denne flotte genseren, selveste ugle-genseren. Mange har strikket den, og jeg forstår veldig godt hvorfor; mønsteret er enkelt, går fort unna på tykke pinner, og så er resultatet veldig bra. Siden jeg ikke hadde nok garn til Store M ble det lille E som fikk noen heimestrikka hjå mor denne gangen. Mottakeren liker den godt. I dag fikk den lufte seg ordentlig ute i vårlufta, lekt i sandkassa, husket og syklet med, så det må jo være en bra start på en forhåpentligvis langt liv for en genser. Den er strikke ekstra lang både i kropp og ermer, fordi Lille E er av den lange, tynne sorten. Jeg har et ørlite håp om at den passer til høsten, men mangt kan skje innen den tid.

 

 

Familietur til Svartskog

Etter en vellykket bursdagsfeiring lørdag, og at godfamilien med lillekusine var reis tilbake til Danmark, bestemte vi at en kjøretur til Svartskog var en god ide. Gutta sovnet i bilen og vi kjørte og kjørte, og plutselig var vi på gamle mossevei og oppover til Svartskog.

Et av tingen man kan besøke her ute er jo hjemmet til Roald Amundsen, Uranienborg. Nydelig hus med utsikt over fjorden. Litt vanskelig kjørevei ned (bør ikke ha stor bil og møte en annen stor bil…det går dårlig), men når man først har kommet ned, er omgivelsene ubetalige. Noen flotte kvister med knopper på ble med meg hjem. Håper virkelig ikke jeg får en sur telefon fra en eller annen som har observert en litt vel overivrig turist.

 

For små og store gutter er stranden nedenfor huset et perfekt sted for å kaste fiskesprett. Selvom solen skinte fra himmelen var det kaldt, og vi var glad mormors ullgenser var på under vinterjakkene og luene dratt godt nedover ørene.

 


På vei hjem måtte vi jo selvsagt stoppe på Tyrigrava, stedet som er en ordentlig etterlevning fra det glade 70-tall med følelse av route66. Selvom guttene ikke fikk is som de ville ha, men måtte ta til takke med selvvalgt middag, var det en hyggelig opplevelse. Satser på å stikke innom nesten gang vi er på de kanter.  Man må ikke la seg skremme av mc-looken, for inn i er hjertevarmen stor.

 

 

Og så var vi alle sammen slitne. Turen hjemmover gikk fort unna, og så ble det rester fra kaker og film. For en superduperflott helg med så mye hygge!

Store M 6 år!

For seks år siden hadde jeg en liten gutt med masse hår på hodet, lang og tynn var han, i armene mine. Etter en dramatisk fødsel for mor og barn, kom Store M til verden i -28 kalde. Siden da har hver dag vært en begivenhet, men noen større enn andre. Noen ting bærer man med seg hele tiden (som da poden hadde skrevet “mamaduærfin” på telefonen min) men andre ting dyttens langt bak i hukommelsen. Nå er Store M blir 6 år gammel, og om noen måneder skal han starte på skolen, noe mor forsøker å fortrenge best mulig.

I går var det duket for lag for familie og venner. Kosegjengen fra Skjelland kom flyvende inn på fredag, og det var stor stas at lille-kusine dukket opp, og faster Ems kom også på besøk samme dag.
På bursdagsfesten lørcdag hadde Store M bestilt pizza og jordbærkake, og Lynet McQueen tilbehør, og mor har å følge sønnens befalinger.

Jubilant fikk lagt seg altfor sent, med transformers i den ene hånden og lego i den andre. Takk til alle som kom og feiret dagen med oss. Og tirsdag bærer det løs med 16 barnehagebarn 😉

Tilbake til ferie

 

Et lite sukk fra en flott vinterferie til tross for sykdom, oppgaveskriving og jobbing. En dag i skogen i strålende sol, med gode venner, bål, pølse og pinnebrød, med leking i snøen og kaffe på kannen. Og så tenker vi fremover til påske på fjellet. Håper det blir mange dager med snø, rattkjelker og ski.

Så kom våren..

..selvom det kanskje var litt tidlig. Jeg skulle gjerne hatt noen uker til med ginstrende vintervær og skiføre, men slik gikk det ikke i år. For en uke siden gikk begge gutta skirenn, nå er lysløypa fri for snø. Årets vinterferie var i av den hjemlige typen. Mannen i Heimen skulle egentlig på kurs, mor skulle skrive oppgave om retorikk, og Store M fikk noen dager i barnehagen, mens Lille E lå rett ut med omgangssyke. Til tross for hjemmeferie, fikk jeg, Store M og bestefar en tur til Hadeland glassverk, og garnutsalget til Du Store Alpakka på Gran, hyggetur til kosefamilien i Nannestad, og feiring av mormors 60 årsdag med brask og bram. I dag er det en stille dag. Det er fint, for mormors lag varte langt og lengre enn langt enn vanlig leggetid, så her er det utekos, innekos, bakekos, strikkekos, ryddekos og solkos. I morgen er det tilbake til haveskjorta, men trøster oss med at om noen uker satser vi på en ekstra lang helg på fjellet som kompensasjon for denne litt merkelige vinterferien.