Litt strikking ble det i sommer også…

Så nærmer juli seg slutten og mange nyter de siste dagene av en etterlengtet ferie. Jeg har en et par uker igjen, og reiser snart over til Vestlandet til hytten vår uten for Bergen, og har allerede planer om hva som skal være med av garn og pinner. En hverdagsjakke som ble påbegynt for et og et halvt år siden i kauni har planer om å bli ferdig, og garn kjøpt i Riga for over et år siden har planer om å bli en genser. Og så får vi se hva resultatet endelig blir.

I sommer har jeg strikket mye på vår vei gjennom Europa mot Italia. Heklenåla har laget noen fargesterke kluter. Det er noe som er kjapt og enkelt og greit å ta med rundt på farten, slik som når man venter på at vasketøyet skal bli ferdigvasket på et myntvaskeri, eller i kø. Disse blir nok med på marked før jul, så får vi håpe at noen liker fargesterke vaskekluter i en mørk desember.

Andre prosjekter jeg har laget er et par enkle pulsvanter, perfekte for restegarn. Et par ekstra har det blitt. I bakgrunnen på bilde er de vakre Dolomitene ved Sela passet mellom Italia og Østeriket, et vakkert landskap man ikke kan gå glipp av.

 

 

Som sukkertøy og candyfloss

 

Strikketrollet og jeg stikker av en gang i året til det store utland. I år falt valget på Vilnius, så nå har vi gjort unna Baltikum med Riga og Tallin. Hovedingrendiensene for hver tur har vært garn og strikkepinner, jentetid, god mat og paraplydrinker, shopping og å være turister. Til tross for regnfulle dager i Vilnius hadde vi en strålende langweekend som oppfylte alle våre krav til en vellykket tur.

Vi fikk også besøkt garnbutikk og endte opp med mange flotte nøster. Og så mange prosjekter man får lyst til å hive på pinnene med en gang! I tillegg hadde hun som eide butikken så mange flotte egenproduserte mønstre, så det ble med ekstra garn hjem for å strikke noen aldeles nydelige pulsvanter. Jeg kjøpte inn til et par, og Strikketrollet til flere. Er de ikke flotte?

 

Og selvsagt klarte jeg ikke å unngå å starte på noe nytt. Bestevenninne K har fått ny baby, og siden Strikketrollet strikket en babybukse måtte jeg jo selvsagt starte på en jeg også! Garn hadde de i butikken, og pinner hadde jeg selv. Og når strikketøyet matcher godteriet jeg kjøpte i den litt dyre og fancy butikken rett ved hotellet, kan det jo ikke bli noe annet enn vinn-vinn.

 

Rødglødende Island

I påsken gikk ferien til Island. Jeg mamma til to gutter som er opptatt av naturfag; den ene av stein og vulkaner, og den andre av dyreliv i hav og på land, og med farens lidenskap for vakker natur måtte vi jo dra over. En uke med airbnb i Reykjavik og leiebil ga rom for mange flotte utflukter.

Vi visste det ville være kaldt, og godt turtøy var en viktig det av garderoben. En annen del var mors hjemmestrikkete ullgensere. Store Ms favorittfarge er rød, og han har selv valgt ut fargene i genseren jeg fikk ferdig tidligere i vinter.

Hva kan være bedre bakgrunnsbilde av en flammerød genser enn riften der kontinetalplatene vises? Vi var også ved Thingvallir, men denne kløften ligger på samme halvøy som The Blue lagoon. Stedet heter Sudurnes og er ikke så kjent som  kløften i The Golden Cirkle, men vel verdt et besøk.

Mønsteret er i alle fall fra Stephen West, og heter Drangey. Egentlig er det en herregenser i tykkere garn, men her gjorde pinne 3,5 og karisma susen. Perfekt og god i bruk. Jeg har nesten lyst til å strikke en lik i gråtoner til pappaen, men han er ikke så glad i heimestrikka. Jeg fikk dog overtalt han til å la meg kjøpe lett lopi-garn til en islandsgenser 🙂

Selvsagt måtte jeg stoppe på garnutsalget til Istex. Der fant Store M en båt og mor bruke anledningen til å snappe et bilde for å vise “genser i bruk”. Deretter tuslet jeg inn i utsalget og ble litt skuffet. Jeg hadde trodd at garnet skulle være billigere, og oppdaget av matbutikken hadde en billigere pris. Jeg tok med meg et kit med ullvotter og mønster i alfasonloppi, som kjapt lot seg strikke.

Og Island; vi kommer tilbake!

De mykeste sokker

Jeg har et stor lager av opal-nøster i forskjellige variasjoner fra mange år tilbake. Det var en periode hvor jeg hadde dilla på sokkegarn, og kjøpe flere nøster enn jeg trengte. Og stadigvekk klarer jeg ikke å holde meg helt unna om det dukker opp gode tilbud på dette fantastiske sokkergarnet. Kvaliteten er god, og de holder seg i vask, til tross for at de havner litt feil og blir vasket hardere enn de burde.

Om noen uker skal jeg være med på et marked, og fant ut at kanskje jeg kunne bruke noen av disse nøstene til å lage ting, som jeg forhåpentligvis får solgt. Mye sokker innsatt med jojoba-oljer og alovera kan kanskje friste? Mønsteret er fra eget hode. Her har jeg brukt mine vanlige 64 masker på pinne 2,5 strikket ovenfra og ned, men en liten rillekant ytterst på hver sokk. Hælen er etterpåhæl, greit når man skal ha noe som ikke krever stor konsentrasjon som møtestrikk og lignende.

Nå har de fått lapp på seg, og er lagt ned sammen med de andre tingene jeg skal ha med på markedet. 🙂

Reveenka

Kjennetegnet for en god oppskrift for meg, er at jeg kan strikke den flere ganger uten å miste lyst og motivasjon. Reveenka-vottene er et mønster som jeg gladelig strikket en gang til. Det første paret var til Lille E, og da han så dette ferdige paret, ville han da dette også. Dessverre kan han ikke det, da disse går i gavehaugen/ mulig påskemarked jeg plutselig sa ja til å være med på.

 

Garnet er ymse rester. For noen år siden dro jeg og Strikketrollet til Tallin, og den orange bunnfargen som er brukt kommer derfra. Mønsterfargene er en rest med pt2 og tynt ullgarn kjøpt i Århus hos Fandango. Etter en rundt i milovann ble vottene like myke og gode som jeg hadde håpet.

 

Blonder i mars

Plutselig forsvant snøen og våren kom for fullt. Og med mer sol og energi kommer også lysten til å rydde litt opp i poser, esker og skap som har samlet på diverse ting i løpet av vinteren. Jeg har en del sånne poser og esker med UFOer, og en av de jeg fant var dette sjalet. Oppskriften er A leafy hug shawl– en gammel favoritt hos meg.

I utgangspunktet er det ikke rillestrikk i partiet som er uten blondestrikk, men jeg er ikke så glad i å strikke vrangt tilbake, så da ble det rett begge veier. Det gjør heller ikke, for nå jeg blokker sjalet, blokker jeg det litt ekstra hardt, slik at det blir bredt nok.

Mønsteret er genial enkelt, og så lett å variere med garn og pinner etter rett tykkelse. Jeg har strikket det på tynne og tykke pinner, og det fungerer godt med begge deler.  🙂

Selbu-dilla

Det er ikke ofte jeg strikker det samme mønsteret flere ganger, men etter at vottene til Store M var ferdige, tok det ikke mange minuttene før jeg rotet i skuffen med finull og pt2 for å finne garn til nye votter. Disse er strikket i pt2 og jeg er mye mer fornøyd med mønsteret. Det ble jevnere, tykkere og varmere.

Tommel opp for selbu!

Votter til bursdagsgutt

Så har store M blitt 11 år, og som alle viktige personer feires det i det vide og de brede, både med barnebursdag, voksenbursdag og nærefamiliebursdag. Og som alle bursdagsbarn må jo han selvsagt få noe hjemmesnekra av den strikkeglade mammaen sin. Vottene var egentlig ikke planlagt som en bursdagsgave, men det bare passet seg slik. Og mottakeren ville selvsagt ha den på i dag på skolen (*stolt mamma*)

Mønsteret er fra Sandnes sitt temaheftet 42. Og siden jeg må kjøpe garn når jeg kjøper hefte, kjøpte jeg med orginalgarnet for mønsteret; nemlig sisu. Jeg tror jeg ikke kommer til å strikke votter av sisu igjen. Jeg synes det ble ujevt og hullete, i motsetning til å når jeg bruker ren ull som finull eller pt2. Fordelen er selvsagt etter mye lek ute, kan de bare slenges i vaskemaskinen for å bli rene igjen.

Uansett; vottene stakk avgårde på skolen i dag, og jeg har en ny vott på pinnene i samme mønster. Denne gang i rester fra pt2 fra Rauma, og jeg ser allerede nå at det fungerer bedre. Mønsteret blir jevnere og vottene tykkere.

 

En annerledes ferie

For oss har denne ferien vært annerledes enn den pleier å være. Vanligvis er vinterferien en uke hvor vi reiser vekk fra hverdagen; enten på hytta med ski og akebrett og lange vidder, eller til Danmark hvor våren har begynt å vise sine tidlige tegn. En og annen gang har vi satt oss på et fly for å utforske verden.

Året vinterferie begynte egentlig som den pleier; bilen pakket til randen av vinteraktivitetsutstyr og kurs mot fjellet. Men denne gangen skulle vi ned etter bare noen dager, for pappaen måtte jobbe. Isj. Det er ulempen med å ha lærermamma (og i følge Store M og Lille E er det MANGE andre ulemper også, tilknyttet lekser…) og ikke lærerpappa.

Mandag kveld kjørte vi nedover etter noen fine dager med lange skiturer, sjokolade og late kvelder. Så hva skulle gjengen gjøre de neste dagene? Mulighetene var mange, men også litt begrenset i og med at pappa måtte på jobb. Vi bestemte oss for å teste en ordentlig hjemmevinterferie, og takket være snøfall og flott sol ble det en god løsning. Vi har fått akt i bakken med gode venner, vi har vært på museum, og spilldag på biblioteket, og ikke minst; prøvd slalomskia i alpinbakken i går med gode venner, etterefulgt av en sløv middag med de samme vennene.

I dag ruller vi ut den siste dagen av denne ferien, og jeg kjenner at jeg gjerne skulle hatt noen flere dager. Jeg elsker jobben min, men skulle gjerne ha utsatt mandagen bare litt til. Ungene er ute i snøen med pappaen sin, og jeg sitter hjemme med kaffekoppen og rettebunkene.
Det har vært en fin ferie. Variert og avslappende, selv om vi ikke har reist og sett de store tingene. Det er bra å være hjemme og.

R for rødt

Jeg ser at de siste fargene jeg har strikket i er rødt. Rødt har alltid vært fargen jeg liker aller best, og jeg ser at ofte blir det fargen jeg selv velger i tøy til meg selv. Denne gangen er det ikke til meg selv, men venninnestrikk som er preget at strikkerens favorittfarge.

For noen uker siden fikk jeg et nydelig import sokkegarn (jeg har dessverre mistet merkelappen, så jeg aner ikke hvilken garnprodusent det var), og etter å ha hespet herligheten i to like store deler, var det bare å finne mønster. Jeg ville ha noe som hadde litt lace, men ikke så mye så jeg måtte sitte med nesa ned i mønsterdelen for å klare å strikke den. Min venninne fikk velge mellom noen få, og resultatet ble sokkene “By the Seine river”.

Selvsagt ble disse for store, når jeg vanligvis strikker sokkene med maskeantall 64 på pinne 2,5. Jeg fant shanknits justeringer, og brukte dem, og resultatet ble sokker som passer perfekt til en slank fot str 38- akkurat som min venninnes. Nå skal de bare pakkes inn, og overleveres 🙂

Rød fluff

En av prosjektene som ble startet opp i god tro og enda større iver var denne røde fluffen av en genser, strikket i drops alpakkasilk. Garnet veier ingenting og er pusete som en middels stor angorakanin, men myk og god. Oppskriften er fra drops, og som alltid når det kommer til oppskrifter derfra er de litt underlige i størrelsen. Siden genseren er strikket fra halsen og ned tenkte jeg at det kom til å bli en smal sak å tilpasse til meg. Men der tok jeg feil. Da jeg var nesten ferdig med bolen og tredde den på så den mer ut som en mamma-genser eller noe veldig stort ut fra Skappeldesign. Jeg liker ikke når plaggene blir for vide og bomsete, og å rekke opp fluffete garn som tvinner i seg hverandre, og da HELE bolen!? Ikke aktuelt. Men jeg har en fin symaskin, og etter en kjapp og kort prosess, var genseren sydd med sikk-sakksøm i siden og 5 cm på hver side var klippet bort. Så var det kanten. Sukk. Ikke fornøyd med den heller. I oppskriften skal det være rillestrikk nederst, men da vippet den utover, fordi garnet er for lett. Klipp av her og, nye pinner i tvinna masker, og en herlig ribbekant ble satt på. Nok en gang ikke heeelt fornøyd. Halsen var for vid og stor, og heklenål ble funnet fram, og etter tre runder med faste fastmasker ble genseren akkurat slik jeg ville ha den.

(å ta bilder av seg selv for å vise fram hullmønsteret er ingen enkel sak….)

Jeg digger hullmønsteret på armene, og at den er varm, selv om den veier nada. Og så kan jeg ha den rett på kroppen – det er enda et stort pluss, siden jeg klør for et godt ord. (Tenker tilbake til barndommens glade dager da opphavet ville at jeg skulle ha på ullundertøy.. grøss…)

To fluer i ett smekk

Jeg har to store strikkeprosjekter på gang. Det ene startet jeg for en uke siden og det andre for et år siden, men så slo det inn to viktige faktorer: tid og motivasjon. Jeg skal bli ferdig, men det tar litt tid.  Når jeg har store prosjekter som gensere må jeg  innimellom må jeg har noe som går kjapt unna, noe som ikke krever en times tid i ro med kaffe og en film på tv.

Det er ikke ofte jeg setter meg nyttårsforsetter. De er for lette å bryte og ofte for ambisiøse. Men i år bryter jeg min årelange tradisjon; nytt forsett er satt for  2017: Å bruke restegarn og annet garn som ligger i hyller, bokser og skap, og unngå å kjøpe nytt. Dessverre brøt jeg det allerede 20 januar; nytt garn til Store M ble bestilt. Men utover det, har jeg holdt meg etter planen. Disse pulsvantene er et resultat av disse to tingen; restegarn og hurtigstrikk.

Min svigermor sendte meg oppskriften og den er superenkel og flott. Selv om jeg går mine egne veier og er vill i fletta og dropper sammensyingen og strikker hele greia rundt, synes jeg de ble fine. Og det fine er at oppskriften på disse kan tilpasses til de fleste garntykkelser og garntyper; perfekt restegarnprosjekt.

Lilla bær?

Enda et par votter fra Vottelauget ble pakket inn og lagt under et juletre. Disse vottene er strikket i pt2, og er en julegave til min kusine. Hun er veldig glad i lilla, og da er det klart man må ha votter som passer ytterjakka?

Egentlig begynte disse vottene som et helt annet mønster, nemlig den nye bygdevotten. Jeg er en ganske grei strikker, men mønsteret fikk jeg ikke til å gå opp. Votten ble stor og vid, og mønsteret ble rart. Underlig. Er det bare jeg som har mistet helt taket på vottestrikking? Frustert og mildt sagt oppgitt tok jeg med meg votten til den lokale garnbutikken og spurte om det var meg eller mønsteret det var noe galt med. Det var godt å få bekreftet at det var feil med mønsteret. Puh. Votten ble delvis rekket opp, og nytt garn kjøpt inn, og nytt mønster kom på pinnene, denne gang “Blåbærskogen”, men med lilla bær. Mottakeren ble i alle fall veldig glad! Og jeg digger mønsteret – glad for å slippe tommekile 😉

 

Det var en gang et par eventyrvotter

Det var en gang en liten gutt som ønsket seg et par votter, og siden moren var glad i å strikke, og hadde at lager av garn som var like langt som herfra til Soria Moria slott, var det ikke noe problem å oppfylle den lille guttens ønske. Han fikk lov til selv å velge hvilket mønster han ville ha, og hvilke farger som skulle brukes. Den vesle gutten satte seg ned foran den varme ovnen som lunte så godt i ryggen, og bladde i boken «Eventyrvotter» av Vottelauget. Moren tok så pinnene fatt, en maske etter den andre. Siden mønsteret var lett å memorere tok det ikke lang tid før vottene til den lille gutten var ferdig, og gutten ble glad, og ville ta dem med på tur i skogen.

 

På hver sin hånd ble vottene med ut i skogen, og de gikk lang og lengre enn langt før de fant en bålplass og gjorde opp ild. Her var det fine trær, så moren til den vesle gutten fikk tatt noen bilder av de fine vottene, før den slemme stormen Urd om ridende på nordavinden.

 

Da uværet og vinden hadde blitt så kraftig, bestemte de seg for å ta med vottene inn i huset igjen. Det var blitt mørkt og solen var på vei ned, så det var på tide å reise hjemover. Turen tilbake gikk fint, og vottene fikk kjenne på både stein og kvist, og endelig nådde de målet; hylla i gangen hvor de fikk hvile seg og samle krefter til nye eventyr.

Juletur i Blåbærskogen

20161208_091233124

Det har vært mye strikking i høst, men dessverre ikke så mye som har vært dokumentert her på bloggen. Tiden har liksom ikke strukket helt til, og da blir ikke alltid bloggen prioritert.

Jeg har strikket til julemarked, og mye fikk jeg solgt. Det er alltid litt stas når man ser at andre liker det man har brukt tid på å lage. Siden mine julemarked er over, kan jeg nå prioritere annen type strikk; litt julegavestrikk. Boken «Eventyrvotter» har stått i hylla lenge, og nå for 5 dager la jeg opp vottene «Blåbærskogen». Det er alltid spennende å lære seg nye teknikker, og denne gangen ble det lativiske fletter.

Mønsteret er enkelt å kjenne igjen, og det er morsomt å strikke. Og muligheten for fargevariasjon er mange. Lurer på hva som blir neste mønster fra boken?