et fisketeppe, men som aldri ble det. Jeg ble litt lei etter 6 fisk, og da jeg ryddet i UFO-haugen min, dukket disse ensomme stakkarerne opp igjen. Jeg tenkte at det var jo litt synd om de bare skulle vandre heden, så derfor fant jeg frem nål og tråd, og vips; underlag til kjeler.. I og med at fisk er et maritimt innslag, så blir disse fiskene i gave til hytta vest i havet.
….
Noen få bilder fra årets høstferie. Trodde ikke at vi skulle få se snøen så tidlig, men det lavet ned over vidda.
Da er høsten over oss, og etter en vel overstått høstferie, vender jeg tilbake til hverdagen i morgen. Og det er fint nok. Når det uler om hushjørnene og det regner så det pisker mot vinduene, er det klart at julestemningen kommer krypende. Jeg ble da grepet av juleånden og begynte å produsere noen merkelapper til kommende julegaver.
I høstferien ble det også strikket litt. Et par sokker til små barneføtter ble det. Ene i raggegarn og det andre i 100% ull superwash (kjekt i vaskemaskinen 
). Det ene paret er strikket med ribb på foten, for da synes jeg de sitter bedre og ikke glir så lett av. Disse er strikket på pinne 4, etter min favoritt sokkeoppskrift 
Dette bildet er fra sist søndag, da lilleM, mormor og jeg gikk en hyggelig søndagstur rundt Songsvann. Selvom turen i seg selv ikke er så lang, så er det godt å komme ut, og la junior få løpe fritt rundt, uten å være redd for at han skal løpe rett ut i en vei full av biler. Vi hadde med niste og drikke, og høydepunktet var nok da lilleM fikk mate endene. Vi var heldigvis så tidlig ute, at det faktisk var nesten folketomt, hvis man si det om et sted som Songsvann.
Da er jeg endelig ferdig med min første skrubb. Den var utrolig kjapp å strikke, men jeg vet ikke helt om anvendelse ennå. Jeg får prøve den ut litt før jeg gjør et forsøk til. Tenkte kanskje den kunne være morsom som en julegave, men siden jeg er litt usikker på nytteverdien, får jeg teste den ut litt selv på noen kjeler. Garnet er iallefall noe bomull kjøpt på Lidl for lenge siden.
“Amatøren” er skrevet av herr Christensen, og den handler om studenten Christian Humle, som ikke helt innfinner seg i rollen. Romanen er lettlest, så den går fort unna. Jeg ser at flere steder har den fått gode kritikker, men jeg synes den er ensidig og kjedelig. Greit å ha lest den, men den ga meg ikke den stope opplevelsen. Christensen bør holde seg til bøker som Bly, Beatles og så videre. For å trekke frem noe positivt med denne romanen bør det jo nevnes at han har lun og god humor, og ser på verden med et skrått blikk. Han kjenner studenttilværelsen godt, noe som han viser tydlig gjennom hele romanen, og man får litt lyst til å leve om igjen de sorgløse årene som student.
Da har jeg strikket enda flere votter, også disse er strikket etter mønsteret Mittered mittens. Garnet er igjen smart, som sagt en av mine favoritter for tiden (liker ting som bare kan slenges i vaskemaskinen). Disse vottene er en julegave. Jeg har nemlig prøvd å kommer litt på forskudd i år, og har en plan om å ikke ha sånne “siste liten gaver”, men heller strikke noen innemellom de store prosjektene.
Da er jeg ferdig med årets første must-plagg til den kommende vinteren. Det er votter til LilleM, så han ikke skal fryste på de små fingrene. Jeg liker godt smart-garnet, og var på jakt etter votter som kunne strikkes i dette garnet, og takket være god hjelp fra Bamsemums , ble det mulig. Oppskriften er kjempegod, og vottene sitter som støpt. Blir nok flere av disse fremover, for de er kjappe og enkle å strikke, og har god passform. Og kjekt med votter man bare kan stappe i vaskemaskinen etter bruk!
På grunn av en reinstallasjon og fordi elements ikke er på plass igjen på maskinen min, blir det litt så som så med bilder. Men jeg kommer sterkere tilbake senere!
…med helg! Endelig er den etterlengtede fredagen kommet. Å kunne reise seg fra arbeidsplassen og dra hjem og vite at i morgen er det fri, gir en stor frihetsfølelse. I tillegg når solen skinner, og man vet at helgen blir kjempe hyggelig, er det ekstra stat. I kveld kommer svigerfamilien fra Danmark på besøk, og blir helgen ut. Jeg gleder meg, til å nye et glass rødvin og prate om alt og ikke noe. Og så kommer vi jo også et hakk videre med gangen.Egentlig burde jeg ha vasket og støvsuget og ryddet og ordnet, men jeg orker ikke. Jeg holder fast ved denne frihetsfølelsen og nyter den i det lengste. Kanskje får jeg lyst til å dra fram vaskebøtten etter på, men akkurat nå, vil jeg heller dele en skål druer med junior og snakke om hestene vi ser fra stuevinduet. Er ikke det lykke?
Da er jeg endelig ferdig med mine første votter i dette mønsteret. Takket være Strikketrollets eminente engelskunnskaper, ble oppskriften oversatt fra engelsk til norsk, og så kunne vi begge hive oss over strikkepinnene. Min første vott ble kastet. Ganske enkelt fordi den ble for tykk og bomsete, jeg hadde nok valgt feil garn. Deretter prøvde jeg, etter råd, å strikke på pinne 4, og garnvalget falt da på smart. Kjekt med alt som bare kan slenges i vaskemaskien, da gitt! Etter å ha forstått knepet med tommelen, gikk det hele om en lek. Eneste dumme er at den ene votten er noen omganger lenger enn den andre, så da blir disse ikke gave, men votter til meg selv
Nå er vi i midten av august, om like sikkert som juli kommer etter august, kommer skolestarten også. Og for meg. Ny skole, ny elever, nye kollegaer, nye vaner, nye regler, gjør sitt til at dagene blir korte, og at det ikke blir så mye tid til strikking og andre bloggespennende ting. Jeg håper at det vil roe seg utover høsten, slik at jeg får tid og overskudd til å ta opp pinnene igjen, men jeg vet bare ikke når. Jeg ser frem i mot å kunne komme inn i rutine, og få hverdagen til å gå som en klokke. Det er fint å ha ferie, men det er godt å komme tilbake på jobb, særlig når man trives godt i jobben. Selvom jeg teller litt dagene til høstferien kommer, og allerede har begynt å planlegge den, kommer jeg til å glede meg til å gå på jobb og nyte dagene, forhåpentligvis.
Nok om det. Sommeren ble brukt til noe ferie, og veldig mye oppussing. Vi ribbet gang og vindfang for alt, inklusive gulv, og begynte på nytt. Det ble malt, snekret flyttet skap, skrudd møbler, tapesert, lagt nytt gulv, skrudd opp lamper m.m, og resultatet er jeg veldig, veldig fornøyd med! Jeg elsker disse to nye rommene, som ble over all forventing bra. Da vi var i Danmark, Århus, måtte vi jo innom noe faste butikker, blant annet en butikk som selger lamper, knagger og slike ting. Vår elsk falt på disse knaggene, kalt “camouflage”, designerne vant RedDot award for designet på disse. Vi kjøpte tre stykker, men har planer om å bygge ut med flere. Hva synes dere, er de ikke flotte? På bildet til venstre får dere jo også litt inntrykk av noe av vindfanget, men listene mangler fortsatt… *rødme*
Her har jeg strikket en ullgenser i freestyle, mønster er fra Dale. Garnet kjøpte jeg da jeg var innom utsalget deres. Mønsteret var kjapt og greit. Egentlig skal det være en heklet gris eller noe annet foran på magen, men jeg syntes at da ble genseren så tykk og klumpete, så det droppet jeg. Planen var lenge å lage Bamse , som fortiden er en av de store heltene. Kanskje vil jeg lage noe mer ut av genseren med tiden? Passformet er iallefall god. Lengden er fire år, maskeantall to år.
Tyvene er skrevet av Knut Faldbakken, og handler om det tittelen tilsier; tyver. Jeg synes ikke handlingen var særlig innviklet, men Faldbakkens spennende vinkling og variasjon av synsvinkler og fortellermåter, gjør at boken står frem i forhold til andre romaner i samme sjanger. Faldbakken kan skryte av sitt fargerike språk og hvordan han får romanens hovedpersoner til å bli levende for leseren. Man blir grundig kjent med dem, og dette er nok på grunn av måten han har valgt å skrive romanen på. Selve plottet i romanen er ikke så spennende og nyskapende, men dette kommer i skyggen, fordi jeg synes ikke det var det som gjorde romanen spennende. Jeg håper å få lest mer av Faldbakken, for dette ga virkelig mersmak.
Dette er nok en roman som føyer seg inn i rekken av historiske kriminalromaner som spinner rundt den Hellige Gral. Her veksles mellom nåtid og fortid, og som Mosse vever godt sammen. Jeg synes kanskje romanen til tider var rett og slett kjedelig, litt fordi denne historien har jeg jo lest så mange ganger før, i forskjellige varianeter (DaVincikoden, Sirkelens Ende- for å nevne noen). Jeg synes ikke forfatteren bringer noe nytt til denne sjangeren. Det var en grei roman å pløye gjennom, men den ga meg ikke de store leseopplevelsene. Dessuten hadde den vanskelig med å engasjere meg som leser i historien som ble rullet opp. Jeg håper Mosses nye romane er hakke kvassere enn denne, for “Labyrinten” imponerer ikke.
