R for rødt

Jeg ser at de siste fargene jeg har strikket i er rødt. Rødt har alltid vært fargen jeg liker aller best, og jeg ser at ofte blir det fargen jeg selv velger i tøy til meg selv. Denne gangen er det ikke til meg selv, men venninnestrikk som er preget at strikkerens favorittfarge.

For noen uker siden fikk jeg et nydelig import sokkegarn (jeg har dessverre mistet merkelappen, så jeg aner ikke hvilken garnprodusent det var), og etter å ha hespet herligheten i to like store deler, var det bare å finne mønster. Jeg ville ha noe som hadde litt lace, men ikke så mye så jeg måtte sitte med nesa ned i mønsterdelen for å klare å strikke den. Min venninne fikk velge mellom noen få, og resultatet ble sokkene “By the Seine river”.

Selvsagt ble disse for store, når jeg vanligvis strikker sokkene med maskeantall 64 på pinne 2,5. Jeg fant shanknits justeringer, og brukte dem, og resultatet ble sokker som passer perfekt til en slank fot str 38- akkurat som min venninnes. Nå skal de bare pakkes inn, og overleveres 🙂

Rød fluff

En av prosjektene som ble startet opp i god tro og enda større iver var denne røde fluffen av en genser, strikket i drops alpakkasilk. Garnet veier ingenting og er pusete som en middels stor angorakanin, men myk og god. Oppskriften er fra drops, og som alltid når det kommer til oppskrifter derfra er de litt underlige i størrelsen. Siden genseren er strikket fra halsen og ned tenkte jeg at det kom til å bli en smal sak å tilpasse til meg. Men der tok jeg feil. Da jeg var nesten ferdig med bolen og tredde den på så den mer ut som en mamma-genser eller noe veldig stort ut fra Skappeldesign. Jeg liker ikke når plaggene blir for vide og bomsete, og å rekke opp fluffete garn som tvinner i seg hverandre, og da HELE bolen!? Ikke aktuelt. Men jeg har en fin symaskin, og etter en kjapp og kort prosess, var genseren sydd med sikk-sakksøm i siden og 5 cm på hver side var klippet bort. Så var det kanten. Sukk. Ikke fornøyd med den heller. I oppskriften skal det være rillestrikk nederst, men da vippet den utover, fordi garnet er for lett. Klipp av her og, nye pinner i tvinna masker, og en herlig ribbekant ble satt på. Nok en gang ikke heeelt fornøyd. Halsen var for vid og stor, og heklenål ble funnet fram, og etter tre runder med faste fastmasker ble genseren akkurat slik jeg ville ha den.

(å ta bilder av seg selv for å vise fram hullmønsteret er ingen enkel sak….)

Jeg digger hullmønsteret på armene, og at den er varm, selv om den veier nada. Og så kan jeg ha den rett på kroppen – det er enda et stort pluss, siden jeg klør for et godt ord. (Tenker tilbake til barndommens glade dager da opphavet ville at jeg skulle ha på ullundertøy.. grøss…)

To fluer i ett smekk

Jeg har to store strikkeprosjekter på gang. Det ene startet jeg for en uke siden og det andre for et år siden, men så slo det inn to viktige faktorer: tid og motivasjon. Jeg skal bli ferdig, men det tar litt tid.  Når jeg har store prosjekter som gensere må jeg  innimellom må jeg har noe som går kjapt unna, noe som ikke krever en times tid i ro med kaffe og en film på tv.

Det er ikke ofte jeg setter meg nyttårsforsetter. De er for lette å bryte og ofte for ambisiøse. Men i år bryter jeg min årelange tradisjon; nytt forsett er satt for  2017: Å bruke restegarn og annet garn som ligger i hyller, bokser og skap, og unngå å kjøpe nytt. Dessverre brøt jeg det allerede 20 januar; nytt garn til Store M ble bestilt. Men utover det, har jeg holdt meg etter planen. Disse pulsvantene er et resultat av disse to tingen; restegarn og hurtigstrikk.

Min svigermor sendte meg oppskriften og den er superenkel og flott. Selv om jeg går mine egne veier og er vill i fletta og dropper sammensyingen og strikker hele greia rundt, synes jeg de ble fine. Og det fine er at oppskriften på disse kan tilpasses til de fleste garntykkelser og garntyper; perfekt restegarnprosjekt.

Lilla bær?

Enda et par votter fra Vottelauget ble pakket inn og lagt under et juletre. Disse vottene er strikket i pt2, og er en julegave til min kusine. Hun er veldig glad i lilla, og da er det klart man må ha votter som passer ytterjakka?

Egentlig begynte disse vottene som et helt annet mønster, nemlig den nye bygdevotten. Jeg er en ganske grei strikker, men mønsteret fikk jeg ikke til å gå opp. Votten ble stor og vid, og mønsteret ble rart. Underlig. Er det bare jeg som har mistet helt taket på vottestrikking? Frustert og mildt sagt oppgitt tok jeg med meg votten til den lokale garnbutikken og spurte om det var meg eller mønsteret det var noe galt med. Det var godt å få bekreftet at det var feil med mønsteret. Puh. Votten ble delvis rekket opp, og nytt garn kjøpt inn, og nytt mønster kom på pinnene, denne gang “Blåbærskogen”, men med lilla bær. Mottakeren ble i alle fall veldig glad! Og jeg digger mønsteret – glad for å slippe tommekile 😉

 

Det var en gang et par eventyrvotter

Det var en gang en liten gutt som ønsket seg et par votter, og siden moren var glad i å strikke, og hadde at lager av garn som var like langt som herfra til Soria Moria slott, var det ikke noe problem å oppfylle den lille guttens ønske. Han fikk lov til selv å velge hvilket mønster han ville ha, og hvilke farger som skulle brukes. Den vesle gutten satte seg ned foran den varme ovnen som lunte så godt i ryggen, og bladde i boken «Eventyrvotter» av Vottelauget. Moren tok så pinnene fatt, en maske etter den andre. Siden mønsteret var lett å memorere tok det ikke lang tid før vottene til den lille gutten var ferdig, og gutten ble glad, og ville ta dem med på tur i skogen.

 

På hver sin hånd ble vottene med ut i skogen, og de gikk lang og lengre enn langt før de fant en bålplass og gjorde opp ild. Her var det fine trær, så moren til den vesle gutten fikk tatt noen bilder av de fine vottene, før den slemme stormen Urd om ridende på nordavinden.

 

Da uværet og vinden hadde blitt så kraftig, bestemte de seg for å ta med vottene inn i huset igjen. Det var blitt mørkt og solen var på vei ned, så det var på tide å reise hjemover. Turen tilbake gikk fint, og vottene fikk kjenne på både stein og kvist, og endelig nådde de målet; hylla i gangen hvor de fikk hvile seg og samle krefter til nye eventyr.

Juletur i Blåbærskogen

20161208_091233124

Det har vært mye strikking i høst, men dessverre ikke så mye som har vært dokumentert her på bloggen. Tiden har liksom ikke strukket helt til, og da blir ikke alltid bloggen prioritert.

Jeg har strikket til julemarked, og mye fikk jeg solgt. Det er alltid litt stas når man ser at andre liker det man har brukt tid på å lage. Siden mine julemarked er over, kan jeg nå prioritere annen type strikk; litt julegavestrikk. Boken «Eventyrvotter» har stått i hylla lenge, og nå for 5 dager la jeg opp vottene «Blåbærskogen». Det er alltid spennende å lære seg nye teknikker, og denne gangen ble det lativiske fletter.

Mønsteret er enkelt å kjenne igjen, og det er morsomt å strikke. Og muligheten for fargevariasjon er mange. Lurer på hva som blir neste mønster fra boken?

Mer basiller

På fredag pakket vi bilen, med sko, hjelm og sykkel og reiste til fjells. Nydelig høstvær som gjorde at helgen ble tilbrakt ute på sykkelen innover i fjellet, i stedet for vår dårlige samvittighet; badet nede som skulle ha vært noen skritt nærmere sluttstreken. Jeg har flere prosjekter liggende, men de egner seg liksom ikke til bilstrikk. I tillegg har jeg mange enslige nøster som ikke kan bli til noe særlig større enn en lapp på et teppe, eller babystrikk. Det ble det siste. Mer klompelompes go’sett til babyer, størrelse 1-3 måneder. Hvem som skal ha dette, vet jeg ikke ennå, men det kan være det kommer flere småtroll som trenger noe varmt ull fremover.

20160918_131112

Klompelompe-basillen

Som mange andre har jeg også gått til innkjøpt av Klompelompe-boka. Den inneholder mange flotte og samtidig ganske enkle oppskrifter, som kan varieres i det uendelige, selv om jeg synes det blir for lite variasjon i fargevalget på modellene i boka. Det blir mye støv-rosa, støv-blå, støv-lilla og grått. Jeg er jo en svoren tilhenger av knallfarger, så litt mer regnbuepreget fargevalg ville ikke ha gjort meg noe.

Men ikke for det; oppskriftene er enkle. Og varierte, og det er noe for alle i boken. Jeg har forsøkt meg på pannebåndene. Ikke hadde jeg sånn fin maskin som lager snorer, så her er icorden strikket for hånd. Flotte pannebånd som er perfekt til småjenter!

 20160729_095833

I tillegg har jeg prøvd meg på litt babystrikk. Jeg har hørt rykter om at noen nye verdensborgere er ventet i 2017, så da kan jeg jo ikke annet enn å fylle opp lageret. Her er lue og votter strikket i en rest av lilla babyull fra Dale. Dessverre har jeg ikke noe baby å teste herligheten ut på, så jeg satser hardt på at passformen er god.

 

baby

Valgets kvaler

Min bestevenninne K har hatt bursdag. Det har hun hver sommerferie, så jeg forsøker å finne noe når vi er ute å reiser. I år ble det et skjerf fra L.A. Planen var at når det blir kaldere trenger hun en lue, strikket av meg. Problemet er jo at det er så innmari mange fine luer på Ravelry. Etter å ha bladd meg frem og tilbake fant jeg er par jeg likte, men hvem av dem skulle jeg velge?

lue1

Hva gjør man da, når man ikke klarer å bestemme seg? Jo, man strikker begge to. Og det fortjener venninnen min gjennom 35 år, ikke sant?

Den første lua er fra Knitty, Den er kjapp og enkelt å strikke, og er av type baggy form. Knappene matcher gulfargen til skjerfet, og er ekte knapper fra Ebay (eksklusivt! :p) På pinne 3,5 og garnet Viking ragg, likte jeg sluttresultatet godt, men jeg er veldig usikker på om den vil falle i smak. Jeg derimot poserte med lue på hue og solbriller på nesen (legg merke til Transformers t-shirten min 😉 ).

lue2

Lue nr 2 er også et gratismønster fra Ravelry; Running in circles hat. Lua to meg en kveld å strikke, og jeg liker hvordan den sitter på hodet. Jeg har lyst til å strikke en selv, i en skikkelig knall-farge. Garnet er det samme som lua fra Knitty; sportsragg fra Viking, på pinne 3,5. Pinne 3,5 er favorittpinnen min tror jeg..

lue3

 

Så; hvem tror du blir favoritten til min bestevenninne? Jeg liker nok den siste best, men den første har nok et litt tøffere snitt. Valgets kvaler; klarer man ikke å velge, får man gjøre som Ole Brumm og si “Ja takk, begge deler”.

Doffen for tøffe gutter

Jeg liker å ha med større prosjekter på tur, selv om de små, enkle og ukompliserte er vel så viktige. På årets sommerferie til USA, dvs California, ble genser-prosjekt til Lille E med. Jeg kom tilfeldigvis over mønster på Bunnpris, og falt pladask; denne måtte jo han bare ha! Garn hadde de og, så det ble vinn vinn for mor rett før vi satte oss på flyet.

44

Mønsteret er fra heftet 1517 fra Viking, og genseren heter Doffen. Enkel konstruksjon, men jeg byttet ut ribben øverst på lomma med rillestrikk, da jeg synes det er penere. Siden Lille E er noe lengre enn gjennomsnittet med lengden økt betraktelig, mens maskeantallet til 8 år beholdt.

45

Siden genseren er litt ensformig i fargen ville jeg ha noen knapper som skriker litt. Lille E fikk selv se i knappeboksen, og valgte isknapper til genseren (selv om jeg trodde han ville gå for fotball eller fiskebein). Ved påsying oppdaget jeg i et anfall av jetlag hadde klart å lage noen av knappehullene skeive, og fordi mammen her er litt lat, ble det heller noe skeive knapper, enn å ta opp stasen for å lage dem rett over hverandre. Poden likte i alle fall genseren, og ble prøvekjørt på lavvotur etter heten fra L.A hadde gitt seg.

46

Jeg og strikketøyet

Jeg ble ferdig med klut 1 i den danske byen Solvang. Eller, den er ikke dansk, men grunnleggeren var dansk og siden har de levd på å formidle det danske til amerikanske og internasjonale turister. For oss, som har et godt rotfeste i Danmaerk, ble det hele en parodi.

Men kluten fikk jeg strikket ferdig. Designet er det Bittami som står for, men i skrivende stund husker jeg ikke navnet på mønsteret. Det er like genialt som det er lekkert, og tro det eller ei; rimelig lett å memorere.


På Santa Monica beach startet jeg med klut nr 2. Samme mønster og samme pinne. Det er greit med noe som går av seg selv mens ungene bader i Stillehavet.

På bilturene har jeg strikket på en ullgenser til Lille E. Bole og ermer er ferdige, men jeg har ikke fått meg til å sette dem sammen ennå.Merkelig. Monteringsangst med ragland har jeg aldri hatt før nå. Jeg er nemlig redd for at den blir for kort, så jeg strikker og strikker for å få den lang nok.

Strikketøy på tur

Familien er på tur. En forholdsvis lang tur; Amerikas forente stater. Her har vi sett ytterkantene; fra fjell på 2700 m.o.h til sandete strender. Og over alt har strikketøyet vært med. Noe garn har og blitt kjøpt.

En av dagens utflukt var til stranden i Santa Cruz. Og mens barna badet, mannen shoppet, strikket mammaen på en klut.

Videre stoppet vi i Monterey. Her ble det trasking i Cannery road (for de, som jeg, liker John Steinbeck) og besøk på akvarium. 

Det blir mye småstrikking- litt venting her, en rad der, litt i bilen skuende ut mot flott natur, sittende på senga før lyses slukkes. Så får vi se hvor mye som tilslutt blir produsert.

I for Ingrids genser

Jeg har strikket noen gensere til meg selv det siste året, og da i litt tykkere garn. Disse har dessverre ikke blitt mye brukt av en enkel årsak: For varme og for tunge. Jeg synes de er riktig så flotte, men når du føler at du svetter som etter en intens spinningtime i sone5, er det greiere at de holder seg i skapet.

20160326_180714_HDR

Jeg har lenge hatt lyst til å strikke en tynnere genser til meg selv. Ull er behagelig å ha på når man fryser, og hjemmestrikka, hvor jeg kan bestemme fargekombo er aller best. Etter at Vibbedille la ut link til oppskrift og garn-og fargemuligheter på bloggen sin, måtte jeg jo bare lage en selv. Herligheten strikkes fra halsen og ned, en måte jeg liker godt, for da kan jeg tilpasse størrelse etter hvert som jeg strikker.

20160326_181005_HDR

Jeg brukte stort sett pinne nr 3,5 på hele greia (min favorittpinne tror jeg..) og den ble nok litt løs, men det gjøre ikke noe, den er luftig og lett. Jeg tror fort at den ville blitt for tett hvis jeg hadde gått ned på pinnestørrelsen.
Ingrid brukes mye. Og hver gang går tankene til mormoren min som lærte meg å strikke; Ingrid.

20160326_180237

Det lukter av påske

Et av de sikre tegnene på at vi legger vinteren bak oss, og kan se mot påske og vår, er pottene med løkblomster som dukker opp i butikkene. Jeg liker løkblomster, så her blir forskjellige typer kjøpt inn, når sesongen er her.

sjal1

Nå er det lenge siden jeg har strikket sjal. Jeg har en plan om å få ned garnlageret (det er ikke noe nytt…), så da jeg fant to enslige nøster med lyseblåfarget alpakka-og silkegarn, måtte det bare bli dette sjalet. Mønsteret er enkelt og lekkert, og forholdsvis fort. Sjalene jeg bruker mest er av bommerangtypen; ikke for brede, men lange slik at de kan surres godt rundt halsen. Hvem som skal få dette vet jeg ikke, men jeg finner sikkert noen som kunne få bruk for det.

Pixielue i ikke bare for barnehagen

Lille E er ikke glad i bruke mye tid på å kle på seg. Han er nok ikke unik der, og hvert plagg som kan gjøre denne prosessen enklere, er kjærkomment. Da jeg foreslo å strikke en kombinert lue og hals, falt dette  i smak hos mottakeren.

pixie3

 

Jeg har alltid likt Pixieluen, og har strikket flere varianter før, og kunne gjerne tenke meg å strikke den til Lille E. Det er ikke så lenge før å strikke typiske barnehageplagg til minstemann ikke går like hjem, så jeg bestemte meg for at det var nå eller aldri. Dobbelt Dale babyull på pinne 3,5 gjorde susen, litt løse masker, størrelse 4 år og VIPPS; så hadde man en lue til en skolegutt.

 

pixie1

Jeg var jo litt usikker på om Lille E syntes den ble for barnslig, men neida; den gikk på. Den ble prøvekjørt på tur i dag langs Glomma i kalde minusgrader. Godkjent og varm. Fortsatt er jeg jo litt i tenkeboksen om de på skolen synes den er for barnslig, men jeg mener at det ikke gjør noe. Årene som er tilknytten barndommen er så altfor få, og da må man utnytte dem så lenge man kan. Også når det gjelder strikking.
Det skal dog sies at storebror på snart 10 ga klar beskjed; han skal IKKE ha sånn lue.

pixie2