|
|
Før helgen var planen for dagen i dag å ta med ungene ut på tur, en i pulk og en på ski. Matpakke og kakao skulle også være med. I følge yr skulle det det bli strålende solskinn med bare et par minusgrader, så alt lå ann til at det skulle bli en fin tur. Da jeg våknet strålte solen som den bare kan gjøre i februar, men skuffelsen ble stor da gradestokken ble sjekket og det viste seg at det var vesentlig kaldere enn det jeg hadde regnet med, nemlig -18,7, med andre ord ingen tur, ingen kakao og kvikklunsj. Etterhvert begynte gutta å komme seg i gjenge, og det viste seg formen ikke var helt tipp topp der heller. I stedet ble det gjort klart for en hyggedag inne, men forskjellige aktiveter for store og små. Ut på dagen dro Store M og Mannen i Heimen på kino, og jeg og Lille E ble igjen hjemme. Og har jeg ikke fått flotte tulipaner av min bror og svigerinne som var på besøk? Selvom dagen ikke ble slik vi hadde planlagt, endte det bra likevel. Og hvem vet, kanskje er vi på tur neste helg i steden?
Forøvrig så holder jeg på å strikke en bukse til Lille E som skal passe til Mariusgenseren jeg strikket til ham tidligere.
Votter har en merkelig tendens til å bli borte og forsvinne, og gjerne den ene av dem. Det skjer titt og ofte her, så derfor fant jeg ut at nå må mor frem med pinnene og fylle opp litt. Et par gode oppskrifter og pt2 resulterte i to par votter, ett par til Lille E, og et par til Store M. Store M sine måtte jo også navnemerkes, og jeg fant ut at nålefilting kunne brukes. Navnet til Store M ble nålefiltet med brun pt2 på mansjettene på vottene, så nå håper jeg at de ikke forsvinner i navnløs-kurven i barnehagen. Jeg liker godt å strikke med pt2, for jeg synes at vottene blir meget myke og gode og så holder de varmen godt. De er ikke så veldig tykke, men har perfekt gripeevne. Og med den siste ukers nyheter om at det er funnet farlige stoffer som eftalater i polvotter til barn, så slår jeg gjerne et slag for å bytte ut disse kjøpevottene med gode, hjemmestrikka votter i ren ull, uten uhumskheter.
Denne vesten/jakken har ligget i UFOkurven lenge. Jeg startet på den med iver og stort pågangsmot før sommerferien, men så har den ligget brakk i hele høst, hovedsakelig fordi jeg var for opptatt av å strikke babyting til Lille E og barnehagetøy til Store M, og alenetiden har jo også blitt vesenlig mindre. Men her for noen dager siden kom den store ånden over meg, kanskje fordi jeg fikk mye fint garn i hus (Takk pappa som stoppet på Dale på vei hjem fra hytta) , tok jeg opp pinnene og kastet meg over vesten igjen, og tror du ikke at i går ble siste knapp festet! Den er nå klar til bruk og jeg er veldig fornøyd med resultatet. Knappene er fra da Mauds var på Tveita og en av de første strikkefestivalene som ble holdt. Jeg tror jeg kjøpte et helt rør for 20 kr. Liker litt glam i hverdagen 
Nå skal det bare bli litt varmere i været så jeg kan bruke den.
I dag våknet vi opp til sol og litt vel mange kuldegrader utenfor. Under frokosten ble det diskutert om vi skulle ha innedag grunnet Lille E, eller om vi skulle forsøke å få til en tur. Da temperaturen stek og sola ble sterkere, var det avgjort, familien skulle på en kombinert trille og skitur. Siden Lille E er litt for liten til å ligge i pulken ennå, ble han godt pakket ned i vognen, mens Store M fikk lag på lag med ull og så var det klart tur. Målet for turen var å trille opp til en skiløpye. Som sagt så gjort, og da vi var vel oppe ved skiløypa, ble vintersko byttet ut med skisko og Store M og Mannen i Heimen tok skia fatt, mens jeg og Lille E trillet videre.
Etter noen timer ute i kulden var det godt å komme hjem igjen og tenne i peisenø. Og ekstra stas ble det da mormor og bestefar kom på besøk. En toppers dag med andre ord!
Far og sønn sklir bortover løypa med puddersnø.
Du skal ikke se skogen for bare trær, jammen er det mye snø også.
Kaldt over Glomma i dag var det også. Frister ikke så veldig å ta seg et bad gitt.
Her hjemme er det stor sett Mannen i Heimen som står for middagen, men jeg glimtet til og laget en pai her i går. Vi hadde en del grønnsaker som måtte brukes opp etter middagbesøk i helgen, så da tenkte jeg at en pai kunne kanskje være en grei måte å fortære dem på. Oppskriften til paibunnen fant jeg i et blad, tenkte jeg skulle prøve en annen type bunn. Den ble ikke så saftig som det gjør med den vanlige deigen jeg bruker, men det går fint ann. Godt smakte det iallefall!
Selvom det er mildere i været nå så trenger fortsatt Store M en ullbukse til. Greit å ha ull under utedressen i barnehagen. Jeg tok utgangspunkt i en oppskrift fra garnstudio, men har gjort litt om på den så den ble slik jeg ville ha den. Jeg ville ha en ullbukse som også kunne brukes som joggebukse, for det kan jo være litt kjølig når man leker inne også, og når kuldegradene blir kalde nok. Jeg har sett mange bukser med høyt liv i ribb, og hadde lyst til å strikke en slik en til Store M. Etter å ha prøvd den i barnehagen en dag, så fant jeg ut at her måtte noe gjøres, for min lille gutt på 3 år hadde saggeullbukse. Nål og tråd ble funnet frem og så fikk jeg sydd i en strikk i livet. Jeg fikk også streng beskjed av junior at han måtte ha et merke på.Så mammaen fant frem de merker jeg hadde liggende, og hello-kitty-merkene ble valgt bort til fordel for merke fra cars. Nå ligger buksen her ferdig, og jeg håper eieren blir fornøyd når han skal ta den på i morgen tidlig.
Jeg har fått en award fra Strikkestrikk, takker masse for den  Bloggen hennes er forresten vel verdt et besøk, hun har så mye fint der. Reglene er som følger:
Kopier awarden til bloggen din.
Link til den du fikk den av.
Fortell 7 fakta om deg selv
Velg 7 andre å gi den til. Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden
Tja, skrive syv ting om meg selv? Må litt i tenkeboksen der, men jeg hiver meg ut på!
- Jeg elsker bøker, og for tiden, med små barn, så har jeg lagt min elsk på lydbøker, gjerne kjøpt hos www.audible.com
- Jeg har drevet med musikk siden jeg var fire år og gikk på Barattdues musikkbarnehage og lærte å spille blokkfløyte (ikke så pent, men veeeldig pedagogisk). Siden ble det korps og fløyte og saxofon, og har spilt alle sjangere nesten. Dessverre er instrumentene lagt litt på hylla nå med tiden okkupert av barn, men håper på å kunne ta dem ned igjen om ikke altfor lenge.
- Da jeg var liten hadde jeg en tysk dvergvedder (kanin) som het Kanutten. Den var med over alt også på skitur og lekte i snøen.
- Jeg har klart å sette fast en propp med dopapir i øret som måtte fiskes ut med en pinsett, fordi jeg hadde vært på tinituskurs og fått beskjed om at hvis man var på konsert og ikke hadde øreproppene for hånden, kunne vått dopapir være en god erstatning… Jeg gikk rundt og var halvdøv på det ene øret fire dager før jeg fikk noen til å hjelpe meg. Litt flau da ja!
- Jeg fikk whiplash i ol-bakken på Hafjell for 11 år siden. Påkjørt av en som ikke var så god til å kjøre telemark.
- Føttene mine vokste en størrelse etter første svangerskap.
- Trener pilates! Jeg og ballen har etter hvert begynt å bli gode venner. Og i helgen skal jeg jammen prøve meg på yogafestivalen i Oslo. Det hadde jeg ikke trodd, for da jeg var yngre likte jeg litt mer actionpreget idrett som langrenn, hockey og slalom.
Da gir jeg denne awarden videre til:
Strikketrollet , Elisabeths verden , Popsinue , Strikkesaken , Kreativekikki , Hula med det rare , Lizbeths strikkehjørne
På fredag, da Mannen i Heimen var på festligheter med jobben, og jeg var forlatt som alenemamma for en kveld, og jeg ikke fikk til streameren (planen var så se “FInding Nemo” og spise popcorn”) og ingen andre filmer var aktuell å se for Store M; fant vi frem litt fingermaling. Jeg har lenge hatt planer om å ta avtrykk av hendene deres sammen, så fikk jeg da endelig gjort det. Grønn hånd er Store M som blir 4 år i mars, og blå hånd er Lille E som er snart 7 måneder. Dagens mål er å få tatt avtrykk av en fot og en hånd på samme måte, og så skal det forstørres
Det har kommet og det kommer mange babyer i vennekretsen og i familien så det har blitt mange barselgaver. Denne jakken er til en liten jente som ble født i København i januar, som nå skal pakkes inn og sendes over sjøen. Jeg håper mammaen og pappaen liker den. Den er strikket litt stor, for babyer vokser så fort, oppskriften er fra almanakken til Elisabeth Zimmermann. Hun har mange geniale oppskrifter, og denne var veldig enkel å strikke, da jeg endelig hadde skjønt hvordan den skulle strikkes. Garnet er alpakka og knappene er søte hjerteknapper i perlemor. Brukte litt over 100 gram på jakken. Og så er det jo litt stas å strikke i jentefarger, når jeg ellers ikke bruker det så mye til mine smågutter. Nå skal jeg bare få laget et kort og pakket den inn, så får jeg be Mannen i Heimen om å komme seg på postkontoret.
Endelig er der fredag. Ikke det at fredager er så veldig annereldes enn andre dager, men man merker jo at skuldrene senker seg litt mer enn til vanlig, selvom man er hjemme i mammapermisjon. Her sner det i dag, men vogna med Lille E har vært ute på tur for det. Hugget ved har jeg også gjort, så nå er alt klart (bortsett fra at jeg burde ha støvsuget gulvene) til helgen og alenemamma-kvelden (Mannen i Heimen skal på jobbfest). Til bursdagen min fikk jeg en te jeg har hørt mye om, men ikke smakt så i dagens anledning har jeg kokt opp vann og funnet frem teen. Skal kose meg med den sammen med noe strikketøy (holder på med ullbukse til Store M og sokker til pappaen min) samtidig som jeg ser en episode av “True Blood” (ikke noe er så kjekt med serier på dvd slik at man kan bestemme selv når man har mulighet til å se den). På det ene bildet her er det min stakkars Erica som står gjemt under sneen. Faktisk så er det to, men bare den ene synes. Jeg har nemlig klart å glemme de ute og så nå har de fått vinterkåper på begge to.
For et par dager siden ble jeg ett år eldre, og det skulle jo feires litt. Jeg er ingen mester på kjøkkenet, men jeg hadde bestemt meg for at marsipankake skulle jeg klare å lage helt selv i år. Da jeg var i butikken og stirret inn i hyllen med marsipan, var fristelsen stor til å kjøpe ferdig marsipanlokk, men stoltheten holdt meg i ørene og derfor lot jeg lokket ligge og en rull med marsipan ble med meg hjem i stedet. Og her er resultatet, kakebunner er også laget av bloggeren. Og de som spiste kaken var veldig fornøyd!
I dag var temperatuen grei for å tilbringe noen timer utenfor, både for små og store, og selvom det snedde og blåste litt, gjorde det ingen ting. Lille E ble puttet i vognen og Store M godt påkledd og med rattkjelke bar det avsted. Vi endte opp på en cafe hvor de over 18 fikk varm kaffe med noe attåt, mens Store M insisterte påå spise is, noe han gjorde med stor iver.
Og hvis det er noen som vil vite hvordan man kjører kjelke er det instruksjonsbilder under
holder på å strikke, men det tar litt tid å få ting ferdig. Noen ganger har døgnet bare for få timer. Håper det ikke blir så lenge til jeg får noe ferdig som jeg kan blogge. Frem til da, har jeg tatt bilder av fire ting som gjør meg glad.
1: Min fine, flotte nye lysestake, kube fra Paustian.Jeg liker å tenne lys i vinduet når det begynner å bli mørkt ute, og jeg liker denne staken så godt fordi man kan bruke lange lys, og forholdsvis mange på et lite omårde. Blir skikkelig kos når lysene tennes og mørket kommer snikende.
2: Min nye minipc! Den er RØD, og alle som kjenner meg vet at rødt er min favorittgfarge. Liker at den er så liten og nett og lett at den kan fraktes lett rundt omkring, og har meget lang batteritid så jeg slipper ledningskaoset.
3: Varm te. Te er alltid godt, og særlig når den er laget i min nye RØDE tekanne . Og så blir jeg glad av te.
4; Småfugler som spiser. Dessverre var det ingen fugler da jeg tok bilde av fuglehuset vårt, men jeg har sett de der Dette fuglehuset er fra Danmark, og jeg synes det er så fint! Jeg liker at det er enkelt, men samtidig spesielt og så er det perfekt til små pippier som er sultne i vinterkulden.
Etter å ha vært på ferie og sett hvordan min svigemor håndterer symaskinen kan jo en hver bli inspirert til å prøve. Jeg har ikke sydd så mye selv, men synes det er så mye fint som kan produserer, særlig sy ting til Store M og Lille E som er unike og som ingen andre har. Svigermor har blant annet sydd en flott kjørepose til Lille E, skal ta bilde av den senere og legge ut, for den er kjempeflott! Etter å ha sett på noen mønstre (“Barnetøy du selv kan sy”, min svigemor har den i orginal fra 70-tallet, og jeg har kjøpt opptrykket selv), så måtte jeg bare innom en stoffbutikk og endte opp med litt godsaker derfra. Og jeg elsker som kjent farger,gjerne mye og mange farger, og da jeg så de flotte skråbåndene, måtte jeg jammen ha med meg noen. Jeg kjøpte med noen stoffduker hvor jeg har sydd noen smekker, laget tre i går. Ganske så enkelt da jeg først fant ut hvordan jeg skulle gjøre det. Må innrømme at jeg er litt stolt av meg selv Lurer litt på å sette i gang med en smekkbukse til Lille E eller en bukse til Store M, men så har det kommet ei lita jente i København som jeg skulle ha strikket noe til. Vi får se hva tiden bringer.
Det er kaldt utenfor, altfor kaldt til at små gutter kan være ute (gradestokken viser -28 grader her), og hva gjør man så da? Jo, fyrer i peisen, lager god lunsj, og mens mor fomler på kjøkkenet og far skrur sammen en tripp trapp stol (elsker den nye babyinnsatsen Stokke har kommet med!), ligger Store M og Lille E på gulvet og leser bok. Lille E følger ivrig med når Store M forklarer og leser. De er bare verdens beste gutter! *smelt*
Legg merke til Store Ms Fanakofte. Er den ikke flott? Den er det mormor som har stått som strikker av. Veldig glad hun påtok seg oppgaven!
Jeg har jo feiret nyttår i Danmark mange ganger, og i år er første gang snøen virkelig har blitt liggende, og vi kunne ta med Store M på aketur. Det er nesten som å være hjemme. I dag ble det trilletur/aketur i nærområdet, hvor målet var den lokale fiskehandler. Store M er veldig glad i fisk, og vi skulle kjøpe fiskekaker til lunsj. Lille E sov godt i vognen sin hele turen. På veien hjemover kom jeg over et forlatt juletre liggende blant rester av raketter, et symbol på det gamle året som ligger slengt tilbake. Litt vemodig er det jo også med disse gamle trærne som ligger utenfor døren, som ingen riktig gidder å kaste ordentlig, men bare lemper de ut når eierne finner det for godt.
Vi gikk faktisk forbi en garnbutikk med SALG i vinduet, men jeg var standhaftig og gikk ikke inn! *STOLT* Til og med Mannen var imponert over ryggraden jeg viste. Jepp, kanskje har man blitt et nytt og bedre menneske på det punktet?
|
|
