Xhantippes utopia

Så har et nytt sjal forlatt pinnene. Jeg er med i en strikkealong hvor vi skulle strikke Magrathea-sjalet innen januars utgang, i wollmeise. Siden jeg hadde wollmeise liggende og lyst på et nytt sjal var det enkelt å finne motivasjonen til å strikke et. Oppskriften er litt annereldes enn andre sjal jeg har strikket før. Det strikkes på skrå med en blondebord nederst, og så når man har fått det så langt man vil, strikker man på en endebord. Wollmeise var forholdsvis godt å strikke med, men jeg jeg liker nok malabrigo sock bedre. Dette skal jeg ha helt selv og ikke dele med noen. Og når det har snødd så mye som det har nå, hva passer ikke bedre å bruke den hvite og urørte snøen som bakgrunn? Og døpe Magrathea til snødronning samtidig.

Men som dronninger flest har også Magrathea sin egen vilje; å blokke henne var et sant helvete. Takk og lov for gode blokkewires fra Projo!

Julen i år ble tilbrakt i Århus med hele familien, også kusine N kom inn fra Sjelland, noe som var til stor begeistring for Store M og Lille E. En av dagene dro vi i Minneparken, som ligger nedefor Marseliesborg slott. Der er det en stor lekeplass og en kjempepark som man kan løpe så lenge og så for som man bare vil, noe som passer mine gutter meget bra. Og samtidig som vi var der og lekte, kom jammen meg kronprinsesse Mary ned fra slottet med tvillingene for å leke i parken de også. Fikk litt minner til da vårt kronprinspar tok med seg Marius og lekte i parken uten for vinduene til mamma og pappa. Jeg har aldri vært en royalist, kommer nok ikke til å bli det heller, men jeg synes at det er fint de bruker offentlige rom på den måten.

Etter vilter lek i grønne omgivelser var det tid for dansk julefrokost hjemme hos farmor og farfar, god mat og godt drikke, og ikke minst; hyggelig selskap!

Årets første sokker er ferdige. Og de er bare til meg! Nå er de snart ferdig med å tørke og skal prøvekjøres for første gang. Tenkt at et par hjemmestrikkede sokker kan få en til å føle seg yr av forventning? Disse puselabbene er strikket i Knitting goddess sockyarn, en meget hyggelig bekjentskap. De er glimmer i garnet som gjør at de litt spesielle, i tillegg til fargen som minner mest som sukkertøy. Oppskriften heter Mablesocks og er designet av en canadiske musikkfrelst og kattegal jente, Sadie. Hun har også sin egen videopodcast som man kan se her. Disse sokkene blir det nok flere av, for mønsteret var enkelt å forstå og gikk forholdsvis kjapt å strikke. Jeg er tilhenger fra magic loop og strikke sokkene samtidig (dvs en del først ferdig på sokk 1, og så del en på sokk 2). Nå skal jeg gå lage meg en kopp te, ta på meg gudinnesokkene, og fortsette å skrive på oppgaven min. Lille E koser i fatboyen, fortsatt ikke i form. Snart får vi svar på prøver som håper kan forklare hva som er galt.

Denne lørdagen ble ikke som vi hadde planlagt. Vi skulle hatt huset fullt av gjester, med god, dansk julemat, pakkeleg og snaps. Barnevakt til gutta var i boks, og nye spisestuestoler fra Tannum sto og ventet på oss. Det var før gutta ble syke. På torsdag bestemte vi oss at vi måtte utsette festlighetene til februar, og i stedet ble det kos foran tvn i fatboyen for gutta, far hentet de nye spisestuestolene fra Eams, og mor.. jo hun laget seg en kopp te og fant frem strikketøyet. Ute føyker snøen. Kanskje får Mannen i Heimen en tur ut i løypa, og jeg må skrive på ei fagdidaktisk oppgave. Men selvom alt for at det ikke ble som vi hadde tenkt i dag, har det vært mye kos og klem, stearinlys, paracet, saft og pannekaker.. og film. Joda, det er fint med annerledes-lørdager også, tiltross.

.. og barnesykdommene. Og det samtidig! Ikke noe er mer ergelig når man ser nysneen ligge utenfor og løypene er klare til å ta i mot besøk av ivrige barneski, og så må man holde to karer innendør. Den ene med vannkopper, den andre er under utredning. Når solen skinner på snøkrystallene og guttene spør om de ikke kan få gå ut, river det i et mammahjerte. Godt vi har biler1 og biler 2 på blue ray. Så er det å håpe at snøen blir værende iallefall noen uker til, slik at vi neste helg kan spenne på oss ski og pakke sekken for noen fine timer ute i løypa.

Det er ikke mye jeg strikker til Mannen i Heimen. Jeg har en gang, for noen år siden lovet han en Marius, eller en spaceinvaders-genser. Tiltross for at garn er kjøpt inn og bolen er strikket (dog altfor stor, slik at den  må rekkes opp igjen) har jeg ikke strikket noe mer på den. Men jeg skal det. En gang.

Derimot klaget han over at utvalget av luer var dårlig, så da vi i juleferien fikk en ufrivillig lang kjøretur på 100 mil, ble garn kjøpt inn hos Sys Fredens i Århus, og  mønster lastet ned på ipaden. Mønsteret var “Claudia“, og denne luen er utrolig flott og enkel! Liker passformen på den og det enkle flettemønsteret gjør at lua blir litt spesiell. Dessverre klarte jeg å bomme grådig på mønsteret, istedenfor 1 vridd rett ble det en rett i stedet og dermed litt annen look enn orgianlen. Garnet er online, strikket på pinne 4. Unnagjort på 20 timer i bilen

Så er nok et år over, og vi står på trappene inn i et nytt. Det siste året har båret preg av store endringer for oss her i det gule huset. Ikke nok med at vi planla en påbygning på huset, så fikk vi en vannskade i fanget, som resulterte i nytt kjøkken og gulv i hele 1 etasje. Fra påske til høstferien var hver ledige time brukt på hus og hjem, og stadig har vi litt igjen før vi er helt ferdig, innenfor. Utenfor snakker vi ikke om. Lille E fikk eget rom som han er veldig glad i, og Store M har fått skolepult og “voksenseng”. I tillegg til hus har vi vært i full jobb begge to, og ikke nok med det, ble jeg student på HiO (noe jeg skal være frem til sommeren). Vi har stadig dårlig samvittighet ovenfor alle som har blitt tilsidesatt, venner vi burde ha truffet oftere, familie vi skulle ha besøkt flere ganger. Jeg håper, i det Mannen i Heimen forbereder siste middagsmåltid, at 2012 vil bli roligere, og at vi vil få bedre tid til å være sammen oss fire, og ikke minst ha overskudd til å treffe alle de der ute vi er så glade i. Så får vi krysse fingrene for at kjøleskapet som knelte i natt og ble erstattet av et nytt i dag ikke er et omen for neste år.

God nyttår alle sammen!

I dag er det lille julaften og bilen er snart pakket og klar for avreise til julefering i Århus. Og som seg hør og bør må jo både videokamera og speilrefleks være med. Da jeg tømte alle minnekortene fant jeg disse bildene fra høstferien vår i Danmark. Vi leide et sommerhus ikke så langt unna Nykøping på Jylland, og en av dagene tok vi turen over til en nydelig liten øy som heter Fur. Der hadde de en ting for fisker, for over alt fant vi disse flotte fiskene stilt opp langs veien. De sto gjerne ved et skilt, en rasteplass eller ved et kryss, og ikke en var lik. Etter hvert kjørte vi rundt hele øya, for å dra på vår egen lille fisketur; hvor mange slike fisker kunne vi finne, og ta bilde av? Det ble en del til sist, tror vi så rundt 26 stykker.

Og med dette lille ferieminne, i juleslappsnø og grått vær, vil jeg ønske alle sammen en riktig god jul og ikke minst et supert nyttår!

..altså garnet malabrigo. Det er så mykt som en pusekatt og har flottere farger enn en regnbue- og hvem kan vel ikke like den kombinasjonen? Dette er mitt andre prosjekt med garnet, og jeg har kjøp flere søte, nydelig nøster som bare venter på å bli brukt. Denne gangen var det det enkle, men utrolig flotte sjal/skjerfet hitchhiker som valget falt på. Jeg ville ha noe uten for mye lace, men som gjorde slik at garnet fikk vist sin fulle prakt, og det kan den jo virkelig her. Farger er en type rustrødbrunorange.

I oppskriften står det at det bare skal vaskes og tørkes flatt, men jeg synes kanskje det ble litt snaut. I skrivende stund ligger det på blokkematten med nåler og wirere for å få det litt større. Mykt og godt er det iallefall, og forhåpentligvis kan det varme mamma sin hals etter jul.

Desmber er alltid like hektisk, og særlig i år for min del. Akkurat nå sitter jeg med hjemmeeksamen som skal leveres ferdig, og da gjenstår mange sider med rettinger før karakteroppgjøret. Det skal nok gå, det gjør jo alltid det. Når tiden er litt knapp, liker jeg prosjekter som går fort unna, men som kan være fine gaver for det. Disse smekkene er utrolig kjappe og med noen nøster paris, noen strykemerker som er tøffe, blir dette kule gaver, synes nå jeg. Og smekker har man vel alltid bruk for? Oppsrkiften kan du iallefall finne her.

Tilbake til eksamen fra min lille virituelle virkelighetsflukt her.

Jeg er ikke en tilhenger av å starte med juleforberedelser før vi runder 1 desember på kalenderen, med ett unntak: julegavestrikk. Innemellom oppgaver og studie, jobb og rettinger har jeg produsert noe som jeg har planer å gi bort i gaver, mulig selge på messe (må bare sjekke med copyright først).

Dette sjalet er rimlig enkelt å strikke, og jeg synes detaljene med å lage øyne med perler gjør det litt ekstra morsomt. Jeg hadde lyst til å lage noe som var litt spenstig i fargen, og valget falt da på austermann royal, et deilig og mykt garn med silke og ull i. Oppskriften er “Dancing batty”. Dettesjalet frister til gjentagelse. Mønsteret var lett å huske, men neste gang vil jeg kanskje bruke litt mindre pinner enn jeg har gjort her.

at jeg har blitt en vassekte nerd når jeg ler og humrer for meg selv av bildet jeg fant i siste interwave knits. For hvem ser ikke humoren og nerdefaktoren, som har strikket litt mer enn et par sokker og en lue? Jeg tror nesten jeg ønsker meg det bildet til jul, bare for å understreke at ja, jeg er en strikkegeek.

Flere sokker har blitt tatt av pinnene og puttet på blokkeren og er nå klar til bruk. Store sokker på tykke pinner går alltid fort unna, og da er det jo greit å strikke et par. Min dårlige samvittighet minner meg stadig om de selvstripende sokkene som ligger nede i en pose på pinne 2,5……

Dette paret er blueberrywaffel-sokkene som jeg har strikket tidligere, både til små og store. Kjapp å lage, og gode å ha på- er ikke det som et lite kinderegg? Garnet er perfect, og pinnestørrelsen som ble brukt var 4. Disse passer til Mannen i Heimen, men om det er han som får dem, vet jeg ikke ….

Siste par ut i denne omgang er thuja-sokkene. Disse har jeg ikke strikket før, men jeg likte mønsteret veldig godt. De er enkle, men mønsteret gjør seg godt i ensfarget garn. Disse er også i manne-størrelse… En julegave kanskje?

I tillegg til disse har jeg i dag en marius til Store M på pinnene, samt Lille Es ulldress. Den går det heldigvis fremover med, så jeg håper at den er klar i løpet av noen uker. Dessuten ramlet jeg ut på med et nytt sjal i går. Skjønner at jeg egentlig ikke har tid til å jobbe som lærer og være student….

I høstferien som ble tilbrakt i Danmark ble det jo strikket litt. Hovedprosjektet er en ulldress til  Lille E, men jeg måtte ha noe mer ved siden av for variasjonens skyld. Valget falt på “Pagona” av Stephen West. Jeg har vært på Projo og kjøpt noen hesper med deilige og myke Malabrigo, og fant ut at et westknit-sjal med store flater uten for mye blondestrikk egnet seg godt for å vise det flotte fargespendet på garnet. Og jeg synes resultatet ble veldig bra. Jeg skulle nok ha strikket det litt større for jeg syntes det ble litt i snaueste laget. Men takket være flotte blokkevaiere og litt røff håndtering ble det litt bedre. Jeg hadde planer om å beholde dette til meg selv, men siden jeg ikke er heeelt fornøyd med lengden på det, får jeg se. Flott ble det iallefall!

Men etter de endeløse repetisjonene med rett og vrang måtte jeg strikke et sjal som går fort unna og med litt hullstrikk. Valget falt på Dandy neckerchief-sjalet som jeg har strikket noen ganger før. Dette er strikket i heilo på pinne 4, og tre nøster gikk med. Dette sjalet skal jeg ikke ha selv, for det blir for bredt og kort for min smak. Derimot får julegavekassen besøk av herr Dandy

er ikke så lett, særlig ikke når fruen er glad i å strikke, og mannen ikke fullt så glad i å få strikkete plagg (vel, til hans forsvar så er han glad for sokkene, og bruker luene jeg har prakket på ham, OG jeg har lovet han en spaceinvadersgenser… en gang i fremtiden, selvom garnet er på plass…).  Jeg liker godt en designer som heter Stephen West. , og dette er ett av hans design, windschief. Lett å strikke, kult å se på, en kombo jeg liker godt. Jeg har fra før strikket et av sjalene hans, clockwork, og jeg har et i køen min som jeg skal strikkes i wollmeise eller malabrigo (har ikke helt bestemt meg, er litt skuffa over meisen gitt.)

Vel, tilbake til dette prosjektet. Her hadde jeg ikke planer om å strikke et sett, derfor forskjellige farger og garn på hals og lue. Jeg hadde bare lyst til å bruke opp litt fra lageret for å strikke disse to plaggene. Lua er strikket i alaska, og halsen er vel i smart, minnes jeg… Jaja. Godt og varmt og jeg digger snittet på det! Om det blir Mannen i Heimen sin lue eller/og  hals, eller om det ender hos noen helt andre er ennå usikkert, men en stor takk til mitt kommende bursdagsbarn for at han motvillig stilte opp på bildene!